Bruk av sang og musikk i KRL-fag og skolehverdag
Hege Bjørnestøl Beck Ingunn Folkestad Breistei,
Dette er en kort presentasjon av prosjektet, for detaljer og litteraturliste henviser vi til forskningsrapporten som du finner pådenne lenken.
Høsten 2006 foretok vi en spørreundersøkelse ved seks grunnskoler i Vest-Agder. Vi intervjuet tolv lærere og seks rektorer ved to bygdeskoler, to bynære skoler med elever fra ulike kulturer, og to bynære skoler med elever som hadde norsk bakgrunn. Vi ønsket å finne ut hvordan sang og musikk ble brukt i KRL-faget, hvilke sanger som ble brukt, og om lærerne mente at bruken av sang og musikk i KRL-faget hadde endret seg de siste årene.
Et problem med KRL-faget, sett fra minoritetenes side, har vært at det ikke lenger foreligger fritaksrett fra hele faget, kun fra de deler av undervisningen som kan oppleves som religionsutøvelse. Dette skaper en utfordring både for lærere, foreldre og elever, for det innebærer at ulike aktiviteter som kan tenkes å oppleves som religionsutøvelse, må planlegges på forhånd, og at foreldre skal informeres. Mange lærere vil nok tenke at det er enklest, og også mest hensynsfullt i møte med elevene å kutte ut aktiviteter som fører til at noen må fritas fra deler av undervisningen. Vi var interessert i hvordan lærerne forholdt seg til utfordringene med på den ene siden å bruke sang og musikk som arbeidsmåte, og på den andre siden å ta hensyn til at aktiviteter i faget ikke skulle virke som religionsutøvelse.
Et av de spørsmål vi stilte da vi startet prosjektet, var i hvilken grad lærerne brukte sang og musikk i KRL-undervisningen, og om lærerne hadde endret bruk av sang og musikk i KRL-faget som følge av KRL 05. Ut fra de intervjuene vi har foretatt, har vi funnet ut at sang og musikk fortsatt brukes i KRL-faget, men i mindre grad enn tidligere. Hvilken type sang og musikk bruker de intervjuede lærerne i KRL-faget?
Når lærere og rektorer skal forklare endringer i bruk av sang og musikk i KRL-faget, gir de følgende forklaringer:
Vi har også stilt spørsmål om bruk av sang og musikk i skolehverdagen og i skolens markering av høytider. Våre funn her kan oppsummeres slik:
I prosjektet har vi presentert to oppfatninger av musikk som vi kalte det prinsipielle musikksyn og det pragmatiske musikksyn. Et vesentlig poeng når vi snakker om bruk av sang og musikk i KRL-faget og i skolehverdagen er at sang og musikk ikke skal brukes på en slik måte at det kan oppfattes som forkynnelse. Så lenge lærerne ikke har tatt i bruk sanger fra andre religiøse tradisjoner enn den kristne (og i noe grad den jødiske) tradisjon, har problemstillingen så langt vært at kristne sanger blir vurdert ut fra om de kan virke som forkynnende overfor elever med annen religiøs bakgrunn eller et annet livssyn. I fremtiden vil lærerne også måtte vurdere hvorvidt sanger fra islamsk, buddhistisk og hinduistisk tradisjon vil kunne virke som forkynnende for elever med kristen eller human-etisk tilhørighet. De lærerne vi har intervjuet, gir uttrykk for at de vil ta i bruk sanger fra andre religioner dersom disse er tilgjengelige. Vi vil anta at lærerne da vil vurdere disse sanger og denne musikk ut fra samme prinsipper som de bruker når de vurderer kristne sanger: om sangene gir uttrykk for et personlig trosengasjement, om sangene er representative for en religions tradisjon.
Når lærerne i så stor grad sier at de vil bruke sanger fra andre religioner, og at de vil synge dem med klassen, kan dette synes å uttrykke det vi har kalt et pragmatisk musikksyn. Det vil si at musikken er nøytral og kan ikke beskrives som verdslig eller religiøs. I tillegg kan det hevdes at når musikk tas ut av et religiøst rom og inn i en skolesammenheng, representerer den noe annet enn når den brukes i en gudstjenestefeiring. Om læreren hevder et pragmatisk musikksyn, kan dermed bruk av sang og musikk fra religiøse tradisjoner forklares som en arbeidsmåte som ikke innebærer religionsutøvelse. Et viktig spørsmål er allikevel om lærerens oppfatning stemmer overens med elevens og foreldrenes oppfatning.
Det kan tenkes at en elev og/eller forelder/foresatt som tilhører en religion eller et livssyn, i større grad enn læreren vil hevde et mer prinsipielt musikksyn som mener at sangen og musikken knyttet til en bestemt religiøs tradisjon, vil være bærer av en ånd, en verdi, en intensjon som er til stede selv om sangen fremføres i et nøytralt lokale som et klasserom. Selv om læreren er kritisk vurderende til sang- og musikk-utvalget, vil all religiøs musikk ønske å etablere et møte mellom mennesket og en guddom. Selv om læreren sjalter ut sanger som er personlige og direkte (Jesus er min beste venn, Vær meg nær O Gud), er også salmer som Herre Gud ditt dyre navn og ære og andre salmer som kan beskrives som tradisjonsbærere, skrevet for å gi Gud ære og som middel til menneskers trosopplæring.
Løsningen på utfordringen med bruk av sang og musikk i KRL-faget etter 05-planen, kan derfor ikke kun ligge i det valget lærerne vi har intervjuet, har gjort: å bruke sanger som kan kategoriseres som salmer som har preget den norske kirketradisjon. Det er klart at den klassiske kirkemusikk gjerne har et objektivt preg på den måte at det er de evige sannheter uttalt i ”den rette lære” og det kollektive som er i fokus, uavhengig av enkeltmenneskers opplevelse. Lovsanger, barnegospelsanger og en del salmer vektlegger derimot det subjektive ved den kristne tro, den enkeltes opplevelse av Gud som nærværende og handlende i livet. Mens det lavkirkelige språket er hverdagslig og taler til hjertet, er kirkemusikken høytidelig og taler til hodet. Foreldre og elever kan allikevel oppfatte også den klassiske kirkemusikk som en form for religionsutøvelse dersom elever skal synge sangen, eller (kanskje mindre kontroversielt) lytte til den. Når det ved en av de skolene vi besøkte, ble kontroversielt å bruke sangen Vi tar hverandres hender fordi siste vers inneholder strofen: ”For Gud er far til alle”, så er det fordi lærere (i dette tilfellet med human-etisk bakgrunn) oppfattet at det å synge denne sangen innebar tilslutning til en postulert sannhet: at Gud finnes, og at han er far til alle mennesker.
I hvilken grad det er samsvar mellom bruk av sang og musikk i KRL-faget slik det presenteres i KRL-boka (KRL 05) og bruk av sang og musikk i KRL-faget slik lærerne og rektorene beskriver det i intervjuene?
Da vi gikk i dybden på selve læreplanen så vi at læreplanen KRL 05 er tydelig når den presenterer bruk av sang og musikk som en av arbeidsmåtene i faget. Vår undersøkelse har vist at også lærerne oppfatter KRL05 som en læreplan som tillater og ønsker bruk av religiøs sang og musikk som arbeidsmetode i KRL-faget. Det synes dermed så langt å være samsvar mellom den formelle og den oppfattede læreplanen. Det vi imidlertid finner interessant i vår undersøkelse, er at både lærerne og rektorene praktiserer læreplanen slik at de fortsatt synger med elevene, men at de er langt mer forsiktige enn før. I det hele tatt er ordet ”forsiktig” et gjennomgangsord som lærerne og rektorene i stor grad bruker når de snakker om bruk av (religiøs) sang og musikk i KRL-faget og generelt i skolen. Undersøkelsen vår viser at dette har resultert i at det brukes mindre sang og musikk i KRL-faget i dagens skole. Kan det dermed sies å være et sprik mellom den formelle læreplanen og det som faktisk blir operasjonalisert i klasserommet?
Lærerne er usikre på hvordan de kan la sangen og musikken være en del av KRL-faget. KRL 05 gir i mindre grad enn tidligere læreplaner føringer for undervisningen. Det er formulert ulike kunnskapsmål, men det vises ikke til konkrete lytteeksempler eller konkrete sanger slik som tidligere læreplaner har gjort. Da sang og musikk i seg selv kan være religiøst involverende er lærerne usikre på hvordan de skal operasjonalisere bruken og de finner det lettere å bruke andre arbeidsmetoder i faget. Man kan med andre ord si at lærerne ikke er usikre på hvorvidt de kan bruke sang og musikk i KRL-faget, men snarere hvordan de skal bruke sang og musikk for å unngå at de kommer i konflikt med kravet om at undervisningen ikke skal være forkynnende.
Lærernes usikkerhet skyldes nødvendigvis ikke bare deres fortolkning av KRL 05. Denne planen er delvis blitt til som et forsøk på å møte utfordringene fra FN’s menneskerettighetskomité og delvis som en del av Kunnskapsløftet. Det innebærer at KRL 05 skal favne og ivareta både den kristne tradisjonen som majoritetsreligion og som bærer av den norske kulturarven og samtidig skal ivareta kravet om at faget ikke skal være forkynnende eller virke diskriminerende overfor elever med annen religiøs eller livssynsmessig bakgrunn enn den kristne. Dette kan karakteriseres som en harmoniplan med kompromissformuleringer.
Debatten omkring bruk av religiøs sang og musikk i skolen har favnet bredt i det allmenne folkelag. Nå når også lærerne er usikre omkring bruken og dermed velger å bruke mindre sang og musikk i undervisningen, ligger det nærliggende å stille spørsmålet i ytterste konsekvens: Kan man undervise om religioner og livssyn uten å bruke sang og musikk?
I en lærebok om KRL-faget heter det: ”Musikk er en del av det religiøse uttrykk i de fleste religioner, og bidrar til å få frem egenarten deres. For at elevene skal få en helhetlig forståelse av hva religion er, bør derfor sang og musikk høre med i all religionsundervisning (…). Sang og musikk har også en viktig plass i sekulære livssyn. De gir en opplevelse av fellesskap, formidler tradisjon og skaper høytid og stemning ved seremonier og fester” (Sødal og Winje 2003:186). Nå er det klart at den kristne protestantiske tradisjon er preget av fokuset på menighetens deltakelse i sanger og salmer i en helt annen grad enn den katolske tradisjon, og i langt større grad enn i for eksempel islam. Når sang og musikk har vært en så sterk del av kristendomsundervisningen i Norge, henger dette naturligvis sammen med den sterke stilling menighetssangen har hatt, og at nettopp sangen har vært brukt som trosopplæring.
En vei å gå kan være å kutte ut den tradisjonelle bruk av sang og musikk i KRL-faget der læreren og elevene synger sanger sammen. Geir Winje (2006) foreslår alternativ bruk av sang og musikk der det i større grad fokuseres på at elevene lytter til sang og musikk for deretter å analysere denne.
En annen vei å gå, er å beholde også bruk av felles sang i KRL-faget, men der læreren er ytterst oppmerksom på balansen mellom observerende deltakelse og tilbedende deltakelse. Sølvi Vinnes beskriver observerende deltakelse som en nær og samtidig distansert deltakelse der elevene får biter av en religion som de kan utforske og gjøre erfaringer med uten å være i de religiøse rom (Vinnes 2003:161). Heid Leganger-Krogstad og Elisabeth Haanes beskriver en arbeidsmåte der elever med forskjellig religiøs bakgrunn tas med i religiøse rom, og der læreren både i forkant og under kirkebesøk forholder seg til at elever med annen religion eller annet livssyn får lære om den kristne sangen uten selv å delta i den, mens de av elevene som har kristen tilhørighet, får delta i sangen (Leganger-Krogstad og Haanes 2007). Dette er en arbeidsmåte som krever mye av læreren, men som tar i bruk de muligheter faget gir uten å trå over grensen for hva som kan oppfattes som forkynnelse.
Lærerne vi intervjuet etterlyste CDer eller andre hjelpemidler som gav sang- og musikkeksempler fra flere religioner og livssyn, og som kunne benyttes også av de lærerne som ikke selv følte de hadde musikalske evner. I det nye læreverket ”Vi i verden” som er skrevet til KRL 05 (Børresen, Larsen/Berg og Nustad 2006), synes det som om lærenes ønske i stor grad vil bli imøtekommet. Med dette læreverket, hvor bøkene for 2. og 5. klasse foreløpig er de eneste som er kommet ut, følger der med CDer som i følge forlagets omtale har et vidt spekter av sang og musikk fra de ulike tros- og livssynstradisjonene. Om det også legges ut lydfiler med musikk fra ulike religioner for eksempel på KRL-nett, vil dette innebære en betydelig bedring av tilgjengelige hjelpemidler for lærerne, som igjen vil lette arbeidet med sang og musikk i KRL-faget for dem.
En av lærerne vi intervjuet, fikk spørsmålet fra noen foreldre: ”Tør du synge den sangen fortsatt?” Dette førte til at han kuttet ut mange av de sangene han tidligere hadde brukt i skolen, i likhet med mange av de andre lærerne vi har snakket med. Utfordringen for lærerne som underviser etter KRL 05 blir å ivareta læreplanens hensikt med både å bevare sang og musikk som arbeidsmåte samtidig som ikke bruk av sang og musikk oppfattes som religionsutøvelse. Det er en utfordring å tenke nytt, eller å kombinere gamle og nye arbeidsmåter hvis sang og musikk fortsatt skal være en del av det elevene skal lære om ulike religioner og livssyn.
| © KRL-nettverket 2005 |
| Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |