Tilpasset opplæring i grunnskolens KRL- fag
Ingebjørg Stubø og Sidsel Lied, Høgskolen i Hedmark
Det finsingenfasitsvar på hva tilpasset opplæring er i praksis, og det kan være en hovedgrunn til at flere undersøkelser tyder på at tilpasningen av undervisningen i norsk grunnskole ikke har vært god nok. Selv om tilpasset opplæring i en skole for alle har vært en rettesnor for grunnskolen i to til tre tiår, er det likevel dokumentert, bl.a. gjennom evalueringen av L97, at tilpasningen av opplæringen i praksis ofte er beskjeden, og at læringsutbyttet varierer sterkt (NOU 2003: 16; Engen 2004; Klette 2004). I flere studier innsnevres begrepet tilpasset opplæring til å gjelde arbeidsmåter, mens tilpasning av undervisningens innhold ikke ofres oppmerksomhet (Bachmann og Haug 2006). Språklige og kulturelle minoriteter en utsatt gruppe som fordrer økt fokus på tilpasning av undervisningen (Engen 2004; Øzerk 2004).
KRL-faget var banebrytende fordi det tok tilpasning til minoriteter på alvor og var starten på en bevegelse bort fra en ensidig monokulturell utdanningspolitikk. Like fullt er det mye som tyder på at tilpasningen i KRL-faget stort sett har vært begrenset til visse organisatoriske tiltak (Engen 2004). Det er derfor behov for å utvikle en tilpasning både på det teoretiske og praktiske plan.
Målet har vært å utvikle fagdidaktisk kompetanse på feltet tilpasset opplæring i KRL innenfor lærerutdanning og grunnskole. En viktig forutsetning har vært at prosjektet skulle være et samarbeid mellom lærerutdannere og grunnskolelærere . Den overordnede problemstillingen har vært: Hvordan kan prinsippet tilpasset opplæring operasjonaliseres i KRL-faget på ungdomstrinnet når opplæringen skal ta utgangspunkt i kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold, gjelde både majoritets- og minoritetselever, og utvikles i samspill mellom lærerutdannere og grunnskolelærere?
Vårt hovedbidrag til en bedre tilpasning av KRL-undervisningen i en flerkulturell og flerreligiøs elevgruppe på ungdomstrinnet, har vært å utnytte teorier om minoritetselever og tospråklighet i en KRL-faglig sammenheng (Cummins og Chow 2003). Tradisjonelt har tilpasningen i norsk skole dreid seg om å tilfredsstille enkeltelevers behov. I vårt prosjekt har vi først og fremst tenkt på en kollektivt orientert tilpasning rettet mot grupper av barn med tilnærmet samme livssynsmessige og kulturelle bakgrunnsom samtidig har den enkeltes utvikling for øye.
Fra Høgskolen i Hedmark har de to deltakerne vært Sidsel Lied og Ingebjørg Stubø. Fra Stange ungdomsskole har det deltatt elever fra 8. og 9. klasse, omtrent 75 personer. Fire lærere, som alle har KRL-undervsning ved Stange ungdomsskole, har vært involvert i prosjektet, men kun to av disse har vært med hele tiden. Av disse to er den ene også fagleder ved skolen. Den andre er norsk-somalier og morsmålslærer. Siden vi har trukket inn betydningen av elevenes førstespråk for læring i KRL, har morsmålslærerens deltakelse vært viktig for gjennomføringen av prosjektet, men det er også mulig å benytte somaliske elever som hjelpere for hverandre både når det gjelder språklige og faglige utfordringer (Cummins og Chow 2003).
TOK-prosjektet kan langt på veg betegnes som et aksjonsforskningsprosjekt, med unntak av at vi som forskere ikke har deltatt aktivt i skolens daglige liv. Vi har kun vært på besøk i klassene under utviklingen av baseline, to ganger i hver klasse. Vi har derimot hatt jevnlige møter med skolens fagleder og lærere fra tre av skolens 8. og 9. klasser, der vi har diskutert både prosjektets teoretiske utgangspunkt og KRL-undervisningen i de deltakende klassene. Vi har også fått innsikt i KRL-undervisningen i skolen gjennom elevenes arbeidsbøker og de ytringer som er nedfelt der, i tillegg til gjennom feltnotatene vi tok som observatører.
Selv om TOK-prosjektet er empiri- og aktørnært fordi det konsentrerer seg om elevers og læreres arbeid og ytringer, er det ikke empiristisk. Det vil si: Prosjektet er ikke ensidig opptatt av det empiriske materialet, men vektlegger både aktørperspektiv som det empiriske materialet gir oss, og teoretiske perspektiv. Det teoretiske apparatet leder oppmerksomheten vår mot kompleksiteten i tolkningsprosessen og mangetydigheten i materialet, og bidrar til å sikre at vi behandler dette systematisk og nøyaktig. Slik er bruken av teori sammen med oppmerksomheten mot det empiriske materialet, med på å sikre reliabiliteten og validiteten i studien.
De tiltakene vi har satt i verk i de aktuelle klassene, gjelder både innhold, arbeidsmåter, og organisering. Nedenfor nevnes de mest sentrale. Av plasshensyn må begrunnelsene utelates. Tiltakene er basert på baseline, som er fremkommet gjennom feltnotater og analyse av elevenes ytringer (Lied 2004), men også på evalueringer av L97 og teoretiske perspektiver.
I starten av hver KRL-time arbeides det med tre ord/uttrykk som er sentrale for den påfølgende undervisningsøkta. Ordene/begrepene blir presentert på tavla både på norsk og somali, og innholdet blir gjennomgått grundig. Morsmålslæreren hjelper de somaliske elevene med innholdsforståelsen dersom det viser seg nødvendig.
TOK-lærerne gir elevene mulighet til å velge hvilket språk de vil skrive en oppgave – f.eks. en faglig utredning, en orientering om egen spesialinteresse, fortelling – på. Det hører med til arbeidet at det må skrives et abstract på et annet språk. Norsk-somaliske elever kan f.eks. velge å skrive selve oppgaven på somali og abstract på norsk – eller omvendt. Og etnisk norske kan f.eks. velge å skrive selve oppgaven på norsk og abstract på engelsk.
TOK-lærerne har over lengre tid laget korte sammendrag på et lettfattelig norsk av kapitler i lærebøkene i ulike fag. Dette har lettet arbeidet både for mange de utenlandske elevene og for lesesvake elever med norsk som førstespråk. Dette fortsatte lærerne med i KRL – gjennom hele denne delen av prosjektperioden – med ujevne mellomrom, avhengig av tiden de hadde til disposisjon.
TOK-lærerne har også latt en liten gruppe elever arbeide sammen med en tospråklig lærer / morsmålslærer. Disse øktene har ofte hatt en undervisningsforberedende karakter: De har tatt for seg temaet som står på agendaen for klasseromsundervisningen senere. Disse gruppene besto tidligere av kun norsk-somaliere, men har etter hvert utviklet seg til å åpne også for etnisk norske elever.
Så Etter å ha arbeidet med et tema i undervisningen, gir TOK-lærerne elevene ulike oppgaver. Det de imidlertid alltid ber dem om, er å reflektere skriftlig over hva de tenker/mener /opplever i møte med lærestoffet. Det en oppnår med dette, er at elevene blir seg bevisst sine egne reaksjoner på lærestoffet. En slik bevissthet kan i sin tur være utgangspunkt for fordypning og endring for elevene.
Det vi så langt har forsøkt med hensyn til tilpasning av innhold, er å introdusere elevene til felles tematikk i tekster fra kristen, muslimsk og human-etisk tradisjon. Det vi har ønsket er å peke på at selv om både religiøse og litterære kontekster er ulike, kan slike tekster avsløre felles verdier og holdninger f.eks. til ulike etiske tema.
En forutsetning for tildelingen av midler fra KRL-nettverket, var at prosjektet skulle ferdigstilles og rapporteres innen sommeren 2007, men aksjonsforskning er en krevende form for samarbeid. I løpet av prosjektperioden har vi vært nødt til å bytte samarbeidspartnere både når det gjelder KRL-lærere og klasser. Det har skapt problemer for fremdriften og kontinuiteten i prosjektet.
De to forskerne/lærerutdannerne vil bruke deler av sin ordinære FoU-tid neste studieår for å arbeide videre med problemstillingen. Rapporten bærer preg av at dette er et prosjekt som fremdeles er underveis, derfor inneholder den ingen vurdering av det totale arbeidet, men vi håper å publisere en idesamling eller artikkel våren 2008.
Bachmann, Kari & Haug, Peder. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Forskningsrapport nr. 62. Volda: Høgskulen i Volda/Møreforsking Volda.
Cummins, Jim, & Chow, Patricia. (2003). Valuing Multilingual and Multicultural Approaches to Learning. I: J. Cummins & S. R. Schecter (red.), Multilingual Education in Practice. Using Diversity as a Resource. Portsmouth, NH: Heinemann
Engen, Thor Ola. (2004). Tilpasset opplæring for majoritets- og minoritetsbarn under L97. I: K. J. Solstad & T. O. Engen (red.), En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Klette, Kirsti. (2004). Fag og arbeidsmåter i endring? : tidsbilder fra norsk grunnskole. Oslo: Universitetsforlaget.
Lied, Sidsel. (2004). Elever og livstolkingspluralitet i KRL-faget : mellomtrinnselever i møte med fortellinger fra ulike religioner og livssyn. Avhandling for graden Ph.D. Elverum: Høgskolen i Hedmark
NOU 2003: 16. I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle.
Øzerk, K. Z. (2004). Et sampedagogisk perspektiv på skolefaglig læring. I: K. J. Solstad & T. O. Engen (red.), En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget.
| © KRL-nettverket 2005 |
| Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |