Til Bostadutvalget
Formålsparagraf for skolen
Peder Gravem, Professor, Det teologiske menighetsfakultet
Vi har allerede levert et forslag til formålsparagraf for skolen, underskrevet 12.2.2007. Her kommer en nærmere begrunnelse for forslaget. Etter møtet i departementet 26.2. har vi endret tredje ledd i forslaget, for å uttrykke egne intensjoner bedre og kunne samle bredere støtte. Ann Midttun er bortreist, og har ikke hatt anledning til å vurdere det nye forslaget. Vi har i denne omgang ikke drøftet forholdet mellom formålsparagrafene for barnehagen og skolen. Det er likevel klart at vi ikke støtter tanken om en felles formålsparagraf som skal erstatte §§ 1-2 i Lov om barnehager. Til det mener vi institusjonene er for forskjellige.
Den følgende begrunnelsen er skrevet av Peder Gravem, etter innspill fra de andre underskriverne av forslaget. Vårt reviderte forslag har følgende ordlyd:
Oslo, 5.3.2007
Peder Gravem
Otto Krogseth
Heid Leganger-Krogstad
Sverre Dag Mogstad
Forslaget har sin bakgrunn i noen viktige hensyn som vi mener ikke er godt nok ivaretatt i de foreløpige forslagene fra Bostadutvalget. Vi skal vise hvordan vårt forslag ivaretar disse hensynene. Men vi skal også kommentere og begrunne nærmere de ulike leddene i forslaget.
Vårt forslag bygger på den tradisjonen i norsk skole at en formålsparagraf både skal formulere skolens basis (det skolen skal bygge på) og de overordnede formålene som skolen skal fremme, i arbeidet med fagene og i hele sitt øvrige virke. Felles og mer spesifikke mål for opplæringen og for fagene konkretiseres så i læreplanens generelle del og i de enkelte fagplanene.
Vår overordnede begrunnelsen for forslaget har vært å sikre den integrerende sosialiseringen som også er omtalt i mandatet for utvalget. Det er grunn til å nevne at gjeldende verdigrunnlag og formål for barnehage og skole programmatisk også legger opp til integrerende sosialisering. I sak framgår det både av læreplanverkets generelle del og av rammeplanen for barnehagen. Ved å legge vekt på integrerende sosialisering sikrer en to viktige hensyn samtidig. Det er hensynet til integrasjon mellom majoritet og minoriteter i en felles offentlig skole, og det er hensynet til verdimessig kontinuitet i norsk skoletradisjon.
Vi har tatt til etterretning at utvalget ønsker å nyskrive hele formålsparagrafen og lage en tekst som er kortere enn den som gjelder i dag. Det tilsier at konkretiseringsnivået blir noe lavere enn i gjeldende formålsparagraf. I store trekk følger vi også disposisjonen i forslagene fra utvalget, bortsett fra ett punkt, som vi kommer tilbake til. Vårt forslag ivaretar likevel i større grad kontinuiteten med gjeldende formålsparagraf, med Generell del og med Læringsplakaten. For øvrig har vi også tatt inn elementer fra flere av utvalgets forslag og fra Verdikommisjonens skolegruppe.
På ett viktig punkt avviker vårt forslag fra det som i hovedsak er disposisjonen i forslagene fra Bostadutvalget. I tråd med gjeldende formålsparagraf og med forslaget fra Verdikommisjonens skolegruppe starter vi med det helt overgripende hensynet at skolen i forståelse og samarbeid med hjemmet skal hjelpe til med oppdragelsen av elevene. Samtidig omtaler vi her også allmennkunnskap og dyktighet. Med disse overgripende hensynene ivaretar vi også de menneskerettighetene som er særlig relevante for oppdragelse og undervisning, nemlig bestemmelsene om foreldreretten og om barns rett til utdanning. Det første leddet i vårt forslag ivaretar de grunnleggende bestemmelsene i menneskerettighetene og tar samtidig vare på skolehistorisk kontinuitet. Slik gir første leddet også et tydelig signal om at skolen skal respektere foreldrenes primære ansvar for opplæring og oppdragelse. Det er viktig for å opprettholde og styrke foreldrenes tillit til en felles, offentlig skole.
Vi antar det er bred enighet i det norske samfunn om at skolen som helhet skal være i samsvar med menneskerettighetene. Staten er i alle fall juridisk forpliktet av de relevante menneskerettsbestemmelsene. Derfor er det også god grunn til å omtale menneskerettighetene i det leddet av formålsparagrafen som sier hva skolen skal bygge på. Det er også i tråd med gjeldende verdigrunnlag. L97, generell del, regner som kjent menneskerettighetene med blant de kristne og humanistiske verdiene som oppfostringen skal baseres på (s. 17). En tilsvarende forståelse av verdigrunnlaget finner vi også i høyesterettsdommen i KRL-saken. Der sies det bl.a. at den kristne og humanistiske tradisjon framhever sannhet, menneskeverd, nestekjærlighet, demokrati og menneskerettigheter, og at dette er felles verdier for nesten alle i Norge, uansett religion og livssyn (dommen, s. 23).
Vi ser likevel grunn til å skjelne mellom menneskerettighetene som juridiske regler som staten er forpliktet av, og de grunnleggende verdiene som rettsreglene skal verne om. Det som i sak bør uttrykkes i formålsparagrafen, er at skolen og dens virksomhet skal bygge på grunnleggende verdier i menneskerettighetene. Derfor kunne dette leddet i vårt første forslag med fordel ha vært formulert noe annerledes: ”Skolen skal byggje på verdiar i menneskerettane, …”, ”Skolen skal byggje på menneskerettsverdiar…” eller lignende.
Et annet viktig spørsmål er om en henvisning til menneskerettighetene kan stå som det eneste uttrykket for hva skolen skal bygge på. Det ville være et klart brudd med norsk skoletradisjon, og det er heller ikke noe i utvalgets mandat som skulle tilsi en slik løsning. Etter vårt syn bør en henvisning til menneskerettighetene suppleres med en omtale av de normative tradisjonene som har vært med på å utvikle og formidle de verdiene som skolen bygger på.
Vi skal nevne noe av begrunnelsen for at skolens basis ikke kan begrenses til menneskerettighetene. Ett moment er at de relevante menneskerettighetene først og fremst formulerer juridiske krav eller kriterier som staten har ansvar for at skolens samlede virksomhet skal følge. Men det forutsetter at skolen har et verdimessig og kulturelt ståsted som er forskjellig fra disse juridiske kravene. De menneskerettslige reglene for vurdering av skolens ståsted kan ikke erstatte en mer konkret innholdsbestemmelse av dette ståstedet.
Det blir også tydelig ut fra et annet moment. I sitt daglige virke vil skolen måtte ta stilling til en rekke pedagogiske og oppdragelsesmessige spørsmål hvor svaret på ingen måte er gitt ut fra menneskerettighetene. Slike spørsmål må nettopp håndteres ut fra skolens normative kultur. Det er vel også forutsatt i de menneskerettsbestemmelsene som mest direkte gjelder formålet (og dermed basis) for utdanningen, nemlig artikkel 29 i Barnekonvensjonen. Når det der bl.a. er tale om at utdanningen skal ta sikte på ”å utvikle respekt for … de nasjonale verdier i det landet barnet bor, landet hvor han eller hun måtte komme fra og for kulturer som er forskjellige fra hans eller hennes egen”, er det vel lagt til grunn at utdanningen i ulike land nettopp må ha sitt særegne verdimessige og kulturelle ståsted.
På møtet med Bostadutvalget 26.02.07 gikk også Tore Lindholm ut fra at skolen ikke bare kan bygge på menneskerettighetene. I tillegg må den bygge på grunnleggende verdier som i dag har tilslutning fra ulike religioner og livssyn. Vi oppfatter det slik at Lindholm her også uttalte seg på vegne av fagmiljøet ved Norsk senter for menneskerettigheter. Det tilsier at det også er bred faglig enighet om at skolen ikke bare kan bygge på menneskerettighetene.
Hvordan skal en så formulere det som samlet sett skal utgjøre skolens basis, det skolen skal bygge på? Dette er kanskje det vanskeligste og mest omstridte spørsmålene når det gjelder ny formålsparagraf. Spørsmålet berører ulike gruppers kulturelle, religiøse og livssynsmessige identitet. Det bør være et mål at formuleringene av skolens basis kan få en positiv symbolsk funksjon både for flertalls- og mindretallsgrupper i det norske samfunn. Gjennom disse formuleringene og gjennom formålsparagrafen som helhet bør ulike minoriteter kunne oppleve å bli respektert og inkludert, å få støtte for sin rett til å oppdra egne barn i samsvar med sin tro og overbevisning, og å bli verdsatt for sine bidrag til det kulturelle og verdimessige fellesskapet. Majoriteten bør få bekreftet de kristne og humanistiske verditradisjonene som skolen bygger på, og som er en viktig del av mange menneskers kulturelle identitet. Ut fra sitt innhold bør disse verditradisjonene være åpne for dialog med andre verdier og tradisjoner, de bør gi rom for nye grupper innenfor samfunnsfellesskapet og de krever respekt for deres rett til å praktisere egen tro og egne overbevisninger.
Det forslaget vi leverte 12.2.2007, sa at skolen skal bygge på menneskerettighetene og på grunnleggende verdier frå kristen og humanistisk tradisjon. Intensjonen med disse formuleringene var å få fram at skolen skal bygge på verdier som i norsk (og europeisk) kultur har vært utviklet og formidlet gjennom disse tradisjonene, men at de også kan få oppslutning ut fra andre tradisjoner og dermed fungere som basis for en felles skole. Når formuleringen fortsatte med å tale om at skolen skal fornye kulturarven og fremme forståelse for ulike kulturer, religioner og livssyn, var det lagt til grunn at andre kulturer, religioner og livssyn også kan bidra positivt til det verdigrunnlaget som den felles skolen skal bygge på. Et problem med forslaget er at disse hensynene samlet sett kunne ha vært formulert bedre. Derfor foreslår vi nå at tredje ledd i vårt opprinnelige forslag i stedet får følgende ordlyd:
"Skolen skal byggje på menneskerettsverdiar, på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk tradisjon og på motsvarande verdiar i ulike religionar og livssyn. Opplæringa skal formidle og fornye kulturarven, gje elevane historisk og kulturelt feste ut frå eigen bakgrunn og fremje forståing for lokalt og globalt mangfald."
Den viktigste endringen her er at skolen også skal bygge på motsvarende verdier i ulike kulturer, religioner og livssyn. Denne uttrykksmåten skal ivareta tre hensyn. Det første er at menneskerettsverdier og verdier fra kristen og humanistisk tradisjon ikke behøver å forstås som eksklusive. Det finnes i mange tilfeller motsvarende verdier i andre tradisjoner. Det tilsier at mennesker med bakgrunn i andre tradisjoner også kan slutte opp om menneskerettsverdier og verdier i kristen og humanistisk tradisjon. Det andre hensynet er at andre tradisjoner også kan bidra positivt til det verdigrunnlaget skolen skal bygge på. Det ligger også i at verdiene omtales som motsvarende. Det tredje hensynet er at det verdimessige mangfold som skolen skal bygge på, ikke kan inneholde verdier som klart utelukker hverandre. Det framgår også av å tale om motsvarende verdier.
Når vi sier at skolen skal bygge på motsvarende verdier i ulike religioner og livssyn, tilsier det at uttrykket "religionar og livssyn" ikke gjentas i samme avsnitt. Det er grunnen til at vi avslutter avsnittet med å si at skolen skal fremme "forståing for lokalt og globalt mangfald" i stedet for "forståing for ulike kulturar, religionar og livssyn". Her er det tenkt på mangfold som har betydning for individers og gruppers identitet, og da er ulike kulturer, religioner og livssyn inkludert.
Denne måten å formulere skolens basis på, ser også ut for å kunne samle bred støtte. Formuleringene ivaretar noen viktige elementer i det forslaget som Tore Lindholm antydet på møtet 26.2.2007. Egil Lothe (i Buddhistforbundet) har bekreftet at han kan støtte forslaget og at det ivaretar intensjonene han hadde med sitt forslag. Vi har også merket oss at en representant for Islamsk Råd på samme møte ga muntlig støtte til Lothes forslag. Det tyder på at vårt reviderte forslag også ivaretar sentrale synspunkter fra Islamsk Råd. På møtet var det for øvrig bred enighet om at skolens verdigrunnlag ikke bør rives løs fra religiøse tradisjoner.
Når skolens basis er formulert som det skolen skal bygge på, kan den øvrige teksten i formålsparagrafen sies å uttrykke formål som skolen skal fremme. Gjennom fagene skal skolen formidle et innhold som verdimessig er bredere enn det som er skolens basis. Men det må også være en sammenheng mellom den basis skolen skal bygge på, og de formål den skal fremme. Samlet sett bør mangfoldet av forskjellige formål også være med på å bestemme noe nærmere hvordan skolens basis skal forstås, og skolens (sammensatte) basis bør være med på å avgjøre hvilke formål som omtales. Vi har lagt vekt på å utforme hele paragrafen slik at en slik gjensidig sammenheng ivaretas. Med det utelukkes verken mangfold eller innebygde spenninger i formålsparagrafen. Det første, overordnede avsnittet i vårt forslag skal for eksempel også være med på å vise hvordan skolen på en balansert måte skal bygge på aktuelle menneskerettsverdier som potensielt kan komme i konflikt med hverandre (foreldrerett og barns rettigheter). Tilsvarende sammenheng mellom basis og formål ivaretas også gjennom de andre leddene i forslaget.
Hvordan en skal formulere de ulike verdiene eller formålene som skolen skal fremme, vil selvfølgelig også bero på skjønn. I andre ledd har vi lagt vekt på at skolen skal motivere elevene til å bli både selvstendige og ansvarlige, og formulert dette slik at elevene skal forberedes for et framtidig liv gjennom fellesskap og deltakelse i skolens daglige virksomhet. Samtidig har vi her formulert et prinsipp om tilpasset opplæring kombinert med allsidig utvikling og dannelse. Det siste hensynet er også ivaretatt i første ledd i gjeldende formålsparagraf, ved at skolen skal hjelpe til med å utvikle elevenes evner og forutsetninger, åndelig og kroppslig, og gi dem god allmennkunnskap. Slik vi har formulert prinsippet om tilpasset opplæring, ivaretar det hensynene både til elevenes alder og til deres individuelle, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring. At formålsparagrafen ikke lenger skal skille mellom grunnskole og videregående opplæring, er også en god grunn til å ta med prinsippet om tilpasset opplæring.
I tredje ledd knytter vi skolens basis sammen med formål som ikke minst er med på å bestemme innholdet i og arbeidet med skolens fag. Hovedhensyn som ivaretas her, er balanse mellom tradisjon og fornyelse og mellom majoritets- og minoritetsinnslag i fagene. Begge hensynene er viktige med tanke på integrerende sosialisering i en felles skole, jf. nedenfor.
Det fjerde leddet handler først og fremst om hvordan skolen skal møte elevene og om normer, verdier og holdninger som skal fremmes gjennom skolens indre liv og daglige virke. Her dreier det seg ikke minst om å utvikle holdninger gjennom praksis. Derfor framhever vi øving i praktisk medansvar for mennesker og miljø. Utvikling av holdninger forutsetter både kunnskap, følelsesmessig involvering og øving gjennom handling. Et element av øving gjennom praksis er også markert i andre ledd, når det er tale om at elevene tar del i fellesskap, arbeidsliv og folkestyre. For øvrig kan det være en del kryssende hensyn når det gjelder den konkrete utformingen av dette leddet. Vi har lagt vekt på momenter som det har vært bred oppslutning om, som er i tråd med det skolen skal bygge på, som favner vidt og som tar hensyn til aktuelle utfordringer i skolen.
Her er det også grunn til å nevne at vårt forslag ivaretar det brede kunnskapssynet som kommer til uttrykk i L97, generell del. Kunnskap involverer både erkjennelse og opplevelse, innlevelse, utfoldelse, deltakelse og etisk ansvar. Videre er det et sentralt moment at kunnskap utvikles i møte mellom tradisjon og fornyelse. Vårt forslag ivaretar disse hensynene bl.a. ved å tale om allsidig utvikling og dannelse, ved å si at opplæringen skal formidle og fornye kulturarven og ved å legge vekt på praktisk medansvar for mennesker og miljø. Omtalen av fellesskap, arbeidsliv og folkestyre er også slik at skolen gjennom sitt daglige virke skal gi praktisk trening på disse områdene. Det involverer elementer som nyskaping, medansvar og samarbeid.
I femte og siste leddet har vi funnet grunn til å framheve spesielt at skolen skal motvirke alle former for krenkende ytringer og handlinger. Dette leddet tar sikte på å møte en svært aktuell utfordring i skolen med en norm som står sentralt i skolens basis. Når skolen skal bygge på menneskerettsverdier, forutsetter også vårt forslag at skolen skal motarbeide ulike former for diskriminering. Men vi foretrekker her å tale om krenkende ytringer og handlinger.
Et spørsmål for seg er hvordan en skal omtale skolen som institusjon til forskjell fra barnehagen. Når en har fokus på institusjonen, mener vi det beste er å tale om "skolen", som dermed blir motstykket til "barnehagen". Da gir det også god mening å tale om "opplæring" når det mer er undervisningen som aktivitet eller dens innhold som står i fokus. Et slikt skille mellom skole og opplæring er også i tråd med innarbeidet språkbruk, slik det for eksempel framgår av Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Der har kapittel 2.3 overskriften "Skolen i en ny tid", mens kapittel 2.4 har overskriften "Innholdet i opplæringen". Læringsplakaten bruker også ”skolen” som uttrykk for hele institusjonen, og Prinsipper for opplæringen har en tilsvarende veksling mellom ”skolen” og ”opplæringen”. Hvis en bare skulle tale om opplæringen til forskjell fra barnehagen, så signaliserer det etter vårt syn en for instrumentell forståelse av den samlede virksomheten i skolen. Skolen må også finne en balanse mellom hensynene til nytte og til dannelse. Kort sagt mener vi det både er språklige og saklige grunner for å skjelne mellom skole og opplæring i formålsparagrafen.
Det er grunn til å understreke at vårt forslag til formulering av skolens basis forutsetter et vidt verdibegrep. Forslaget sier at skolen skal bygge på menneskerettsverdier, på verdier i kristen og humanistisk tradisjon og på motsvarende verdier i ulike religioner og livssyn. Da er det for eksempel ikke bare tale om moralske verdier, men også om kulturelle verdier i vid forstand. Når opplæringen skal fornye og formidle kulturarven og fremme forståelse for lokalt og globalt mangfold, dreier det seg også om estetiske/kunstneriske verdier, om verdier knyttet til språk, tro og tradisjoner, til nedarvet sed og skikk, til helg og høytidsfeiring og til ulike former for fagkunnskap og praktisk virke.
Denne omtalen av skolens basis betyr samtidig at skolen skal bygge på et verdimessig mangfold. Selv om verdiene og verditradisjonene kan stå i et spenningsfylt forhold til hverandre, så forutsetter sammenstillingen at verdiene ikke skal utelukke hverandre. Dette er også i tråd med hvordan forholdet mellom kristne og humanistiske verdier og verditradisjoner har vært forstått i M87 og L97.
Allerede under Stortingets behandling av M87 ble det fra Kirke- og undervisningskomiteen betont at humanismen skal forstås med utgangspunkt i den brede kulturtradisjonen som humanismen representerer. Det ble også understreket at verdier forankret i humanismen er i samsvar med verdier forankret i kristendommen. Et slikt samsvar utelukker selvsagt ikke at det har eksistert og eksisterer forskjeller og spenninger mellom tradisjonene. De finnes i utgaver som også har avvist hverandre. Når de plasseres sammen, må de likevel samordnes. Det tilsier at humanistisk tradisjon her refererer til den klassiske dannelseshumanismen, og at det er tale om en kristen tradisjon som gir rom for verdier fra den brede humanismetradisjonen. Det er tale om en kristendom som inkluderer allmennfagene, aksepterer deres selvstendige verdi, godtar at alle har rett til å uttrykke og følge sin overbevisning, og aksepterer at elevene gjensidig lærer om hverandres kulturer, religioner og livssyn.
Her er også grunn til å framheve et annet forhold. Forstått som tradisjoner, med vekt på kultur og verdimessig virkning, har kristendom og humanisme mer felles enn om de stilles overfor hverandre som aktuelle livssyn eller livstolkninger. Som tradisjoner har de ikke vært uberørt av hverandre, spesielt ikke når det gjelder verdimessig virkning. Det dreier seg snarere om et historisk samvirke der tradisjonene har vært med på å forme og formidle grunnleggende verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og respekt for livets hellighet og ukrenkelighet. Dette betyr likevel ikke at tradisjonene oppgir sitt særpreg og inngår i en syntese. Det er som særegne og forskjellige at tradisjonene har bidratt og kan bidra til det verdimessige mangfold som skolen skal bygge på.
Ut fra mandatet skal Bostadutvalget bl.a. vurdere om dagens formål i tilstrekkelig grad gjenspeiler de krav til en integrerende sosialisering som dagens samfunn har behov for. Til slutt skal vi kort peke på hvordan disse kravene er ivaretatt i vårt forslag. Kort formulert innebærer integrerende sosialisering at skolen gjennom innholdet i og arbeidet med fagene skal bidra til
Samlet sett mener vi disse kravene er godt ivaretatt i vårt forslag. Relevante elementer i forslaget er bl.a. det overordnede samarbeidet med hjemmet, at elevene skal motiveres til å bli selvstendige og ansvarlige, at opplæringen skal fremme allsidig utvikling og dannelse, at den skal gi elevene historisk og kulturelt feste ut fra egen bakgrunn og fremme forståelse for lokalt og globalt (kulturelt) mangfold.
Vi har i denne omgang ikke drøftet forholdet mellom formålsparagrafene for barnehagen og skolen. Her vil vi likevel poengtere at vi ikke støtter tanken om en felles formålsparagraf som skal erstatte §§ 1-2 i Lov om barnehager. Til det mener vi institusjonene er for forskjellige.
Oslo, 5.3.2007
Peder Gravem
| © KRL-nettverket 2005 |
| Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |