Sjelen i en sikh-gudstjeneste

Mandhir Singh, student ved Høgskolen i Vestfold

Skrevet i samarbeid med Ajmer Singh

Innledning

Kjære leser. Velkommen inn i min tekst. Denne teksten vil introdusere deg for hellige ritualer i en religion du trolig ikke kjenner så godt. Jeg håper teksten kan gi ny kunnskap, samtidig som den presenterer en religion som i mange tilfeller går i glemmeboken. Teksten tar for seg gudstjenester i sikhismen, en religion som er viet liten oppmerksomhet i lærebøker og andre medier. Religionen kan spores tilbake til 1469, da den første av i ti guruer (lærere eller profeter) - Guru Nanak Dev Ji - så dagens lys. Offisielt ble sikhismen slik som vi kjenner den i dag født den 13. april 1699, da sikhenes tiende guru - Guru Gobind Singh Ji - ledet en innvielsesseremoni der de første sikhene lot seg innvie i religionen. De i alt ti guruenes visdom og lære er samlet i sikhenes hellige skrift, som kalles Sri Guru Granth Sahib.

Sikhene har altså ti guruer som forkynte Guds budskap. Sikhene har stor respekt for de ti guruene, men i sentrum av en sikhs tro er en allmektig Gud, kalt Waheguru. Fordi det er en klar link mellom guruene og Gud, viser sikhene stor respekt for begge. Det er viktig at utenforstående ikke tror at guruene er guder, men tvert imot en form for budbringere som er sendt ut av den allmektige og enerådende Waheguru for å tjene hans sak. De ti guruenes lære er samlet i Sri Guru Granth Sahib. I tillegg er visdom fra andre viktige skikkelser i sikhismen presentert i denne hellige boken, for eksempel Bhagat Kabir Ji og Bhagat Ravidas Ji.

En sikhseremoni i korte trekk

Det er en tidlig søndag morgen. En viktig person kalt grantisingh leser høyt fra sikhenes hellige bok, Sri Guru Granth Sahib. En Grantisingh er gjerne en av flere som har hovedansvaret for gjennomføringen av tradisjonelle sikhseremonier. Ofte er det flere sikher som i samarbeid organiserer og gjennomfører en sikhseremoni, og som oftest skjer dette i sikhtempler. Et slikt tempel blir kalt gurudwara på punjabi, som er det språket de fleste sikher har som morsmål. Seremoniene i en gurudwara blir gjennomført på punjabi. Det er mange ulike seremonier hvor det leses fra Guru Granth Sahib. De vanligste seremoniene som folk deltar på i templene er sukhmani sahib og akhand path. Sukhmani sahib er en felles lesning av en del av sikhismens hellige tekster, og er en seremoni som tar sikte på å skape fred. Ordet sukh betyr fred eller fredelig, mens sahib er en ærestittel, som inngår i betegnelsen på denne praksisen. I følge sikhismens doktriner skal denne delen av de hellige tekstene i sikhismen skape fred i sinnet, og inngi fred til de som deltar i seremonien. Akhand path er en form for praksis jeg beskriver i korte trekk nedenfor, og som innebærer en kontinuerlig lesning av Sri Guru Granth Sahib, fra side 1 til side 1430.

Akhand path - en viktig seremoni i sikhismen

Det er fredag kveld, og akhand path er i gang. De hellige strofene leses opp som vakker poesi. Sri Guru Granth Sahib inneholder visdom og sikhismens sannheter, og skaper en høytidelig stemning i gurudwaraen. Sakte, men sikkert, leses hele Sri Guru Granth Sahib igjennom. Når de 1430 sidene er lest ut, er det gått om lag 48 timer med effektiv lesning, og det er blitt søndag. Gjennomlesingen gjennomføres ved at lærde sikher på forhånd har satt opp et tidsskjema over hvem som skal lese, og når. Det er ikke hvem som helst som kan lese fra den hellige teksten, bare spesielt utvalgte. De som skal lese fra den hellige teksten må ha en helt spesiell kompetanse, det vil si at de må kjenne innholdet i Sri Guru Granth Sahibs godt, og kunne lese klart og tydelig, med korrekt uttale.

Bildet over viser den hellige teksten Sri Guru Granth Sahib

Når gudstjenesten begynner på fredag, markeres det ved at Sri Guru Granth Sahib bæres inn i huset på sedvanlig vis, ved at mannen i huset eller en grantisingh bærer boken på hodet. Boken er svært tung og stor sammenlignet med hellige skrifter i andre religioner. Guru Granth Sahib inneholder hymner, og skrifttypene i boken er store. Teksten er derfor svært oversiktelig for leseren. Alle sikher bøyer seg ned og legger pannen på gulvet foran Sri Guru Granth Sahib når man er i nærheten av den. Slik viser man at man underkaster seg og respekterer bokens innhold for alt det er verdt. Man viser symbolsk sett at man underkaster seg Gud, som har forkynt sitt budskap i boken gjennom utvalgte skikkelser. Sikhene tror at de hellige tekstene i Guru Granth Sahib uttrykker Guds budskap og formidler guddommelige sannheter.

Gudstjenesten starter som tidligere nevnt fredag, og avsluttes søndag formiddag etter om lag 48 timer. Det skapes variasjon i gudstjenesten ved at det gjennomføres ulike rituelle handlinger underveis. Blant annet synger man hellige vers kalt shabad, etter at de 1430 sidene i Sri Guru Granth Sahib er lest igjennom. I tillegg har man stående seremonier hvor grantisingh leder felles bønn, noe som blir kalt ardas. Man ber for hele menneskeheten, men det skjer også at man ber for enkeltindivider som trenger Guds støtte og velsignelse. Man kan på forhånd henvende seg til en grantisingh, og spørre om at han kan be en bønn for enkeltindiver eller enkeltfamilier.

Seremonien avsluttes med at det serveres et felles måltid, som alle inntar sittende på bakken. Dette måltidet kalles langar på punjabi. Det å sitte på gulvet har et historisk bakteppe, i og med at guruene i denne religionen ville kjempe for likeverdighet. For å symbolisere at sikhismen setter alle individer like høyt ble denne praksisen innarbeidet i religionen. Ingen opphøyer seg eller markerer seg spesielt når alle sitter på samme gulv, i lik høyde. I Sri Guru Granth Sahib står det at alle mennesker er like mye verdt, noe som gudstjenestene gir utrykk for både gjennom felles bønner og ikke minst gjennom langar. Under seremonier i sikhtempler kan man observere guruenes lære i praksis.

Jeg håper i nær framtid å få skrevet flere artikler om sikhismen, der jeg går dypere inn på røttene til religionen. Denne artikkelen er ment som en innledende tekst for lesere som er interessert i å lære mer om religionen. Jeg håper at leseren synes artikkelen er givende, og at den vekker interesse for å lære mer om sikhismen.

Bildet over er hentet fra en gudstjeneste: Seremonien er avsluttet, og den hellige boken er pakket inn i vakkert stoff. Nå er sikhenes hellige bok klar til å fraktes til sitt tilholdssted, som vanligvis er i et skjermet rom i gurudwaraen. Der kan Sri Guru Granth Sahib hvile i fred. Det synges en spesiell hymne når boken blir plassert i dette rommet. Det finnes også privatpersoner som har Guru Granth Sahib hjemme hos seg. (Foto av Mandhir Singh).