Skolegudstjeneste
Om skolegudstjenester som del av skolens virksomhet
Bjørn Gjefsen, Seniorrådgiver i UFD, Opplæringsavdelingen
Artikkelen er publisert i Hjem & Skole 4/05 og KRLnett.no
I forrige nummer av Hjem & Skole var det en artikkel om det nye KRL-faget. Artikkelen tok for seg endringene som ble gjort etter at FNs menneskerettskomité hadde gitt uttalelse om at KRL-faget med gjeldende fritaksordning ikke var i overensstemmelse med menneskerettighetene.
Svært mange skoler har tradisjon med å arrangere egne skolegudstjenester. Vil det være mulig å fortsette med dette, eller betyr uttalelsen fra FN at det nå er slutt på slike arrangementer? Svaret er ikke helt enkelt, og foreldrene har en viktig rolle i arbeidet med å finne ut hva den enkelte skole skal gjøre. Mange ønsker nok å fortsette tradisjonen med skolegudstjeneste, mens andre mener at dette ikke er skolens ansvar.
Kunnskap om sentrale ritualer, som gudstjeneste, inngår i kompetansemål i den nye læreplanen i KRL, men bestemmelsene om faget legger vekt på at det ikke skal være forkynnelse eller religiøs utøvelse i faget. Derfor må undervisningen begrense seg til å lære om gudstjenester. Læreplanen gir ikke forbud mot å være til stede under ulike gudstjenester. Tvert imot kan det gi viktig informasjon og bidra til en variert undervisning. Men da må det være utrykkelig sikkert at elevene er der som observatører, ikke deltakere. Slik må det være for at undervisningen om de enkelte delene i gudstjenesten ikke skal ha som et skjult mål at de skal praktiseres i en gudstjeneste der elevene er deltakere.
En skolegudstjeneste forutsetter at elevene er deltakere. Derfor kan ikke gudstjeneste være en del av KRL-faget. Men kan skolen likevel arrangere skolegudstjenester?
De fleste skolegudstjenestene er i dag knyttet til julefeiringen og påskehøytiden. Både jul og påske er høytider som har nær sammenheng med norsk kultur og årstidenes gang i Norge. Gudstjenester ved disse høytidene kan dermed forstås som en mer allmenn markering av skolens plass i det norske samfunnet. Skolen får dermed frem at høytidene også har en religiøs side. Det vil derfor ikke være urimelig at skolen ser på skolegudstjenestene som en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen uten at det er knyttet til læreplanene i noe spesielt fag. Da vil FN-komiteens uttalelse fungere på en noe annen måte enn for KRL-faget.
Opplæringsloven inneholder verken noe forbud mot eller anbefalinger om skolegudstjenester. Vi må derfor se på hva andre deler av bestemmelsene kan gi av råd. Det viktigste er antagelig skolens formål, som vi finner i § 1-2 i loven. Den sier at skolen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal hjelpe til med … Så følger en lang rekke av gode formål som skolen skal hjelpe til med, blant annet kristen og moralsk oppdragelse.
Det viktige i denne sammenheng er innledningen i skolens formål. Skolen skal hjelpe hjemmet. Det er altså hjemmet som har det avgjørende ordet om oppdragelsen av sine barn. Dette gir hjemmene en sterk posisjon i spørsmålet om blant annet kristen og moralsk oppdragelse, også i spørsmålet om skolegudstjeneste. Det første en skole bør gjøre, er med andre ord å klargjøre med foreldrene om de finner det naturlig at skolen fortsetter å arrangere skolegudstjenester som en del av sin generelle markering av kulturelle begivenheter. For de fleste skoler vil foreldrenes arbeidsutvalg og samarbeidsutvalget være naturlige steder å drøfte spørsmålet.
Det er antagelig få skoler i Norge der alle foreldrene ønsker at deres barn skal delta i gudstjenester i kirken. I dag praktiseres det fritak og alternative tilbud for elever som ikke skal være med. FN-komiteen kritiserte fritaksordningen i KRL-faget fordi den ble for krevende for foreldrene og fordi kunne virke diskriminerende. Det siste har sammenheng med at det slik undervisningen var lagt opp, ville være vanskelig å legge til rette for fritak far en opplæring der religiøs utøvelse kunne være smådeler i mange av timene.
Men FN-komiteen utelukker ikke at det kan være religiøs utøvelse på gitte vilkår. I sin uttalelse sier komiteen: "offentlig opplæring som omfatter undervisning i en særskilt religion eller tro, er ikke i samsvar med artikkel 18 nr. 4 med mindre det er sørget for ikke-diskriminerende fritak eller alternativer som kan imøtekomme ønskene til foreldrene eller vergene."
Igjen ser vi at foreldrenes ønske er understreket. Samtidig peker komiteen på ikke-diskriminerende fritak eller alternativer. En skolegudstjeneste er et enkeltstående arrangement der det ikke vil være vanskelig å be om fritak. Å bli fritatt behøver derfor ikke å være diskriminerende, særlig hvis skolen tilbyr et fullgodt alternativ for elevene som foreldrene melder fritak for.
Skolene kan altså fortsatt arrangere skolegudstjenester som en del av sin generelle kulturelle aktivitet, men gudstjenesten kan ikke være en del av KRL-faget. Forutsetningen som skolen må sørge for å oppfylle er først og fremst at det må skje i samarbeid og forståelse med hjemmene. Dersom foreldrene mener at skolen bør arrangere sine gudstjenester knyttet til høytidene, må skolen sørge for ikke-diskriminerende fritak eller alternativer.
| © KRL-nettverket 2005 |
| Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |