I have a dream
Aktiv og variert bruk av IKT i KRL i grunnskolen
Mette Ramstad, Førsteamanuensis i religionsvitenskap, Høgskolen i Østfold
Denne artikkelen retter seg mot KRL lærere i grunnskolen med fokus på KRL faget for elevene fra og med mellomtrinnet. Her presenteres tips for variert anvendelse av IKT i KRL. En del internettsider anvendes som kilder for å eksemplifisere en del poeng. Dessuten vil en del gode internettkilder av ulike slag presenteres i forbindelse med en rask oversikt over ulike internettkilder som kan anvendes i KRL. Innledningsvis presenteres en del vital bakgrunnsinformasjon om hvorfor IKT er viktig i KRL som knyttes an til hvilken rolle internett har for de religiøse aktørene og dessuten kildekritisk tilnærming til internett. KRL fagets hovedintensjon om å hjelpe elevene til å utvikle forståelse og toleranse legger også føringer for anvendelsen av IKT i KRL som kort vil kommenteres underveis.
IKT som består av informasjon, kommunikasjon og teknologi er ett uendelig overflødighetshorn med mange gratis og lett tilgjengelige godbiter som man ikke må gå glipp av. Skeptikere anser det dog som ett uhåndterbart anarki som er lite egnet for elever i mange faglige sammenhenger. Internet, inkludert dens mulighet for kommunikasjon kan sammenlignes med ett stort verdensbibliotek med uante kilder. Ikke bare de mest opplagte skrevne historiske kilder inkludert primærkilder som religiøse tekster og hellige skriftsamlinger i oversettelse til norsk finnes i dette verdensbiblioteket. For internett kan også sammenlignes med en pulserende levende global storby eller for den saks skyld også en global landsby der man kan gjøre samtidsaktuelt feltarbeid. Hvorfor skal man bruke tid på religion, - og etikkrelaterte internettkilder når man allerede har så mange skrevne trykte kilder? Det mest opplagte svaret er at internett gir mer samtidsaktuell informasjon slik som media aktuelle temaer som for eksempel ulike syn på verdier, familien og kjønnsroller enn en del bøker og oppslagsverk. Det er vanskelig å få tak i skrevne kilder på en del temaer i KRL, det er ikke det store utvalget i skolebibliotek eller folkebibliotek. En del bøker om religion er av dårlig kvalitet da de ofte er introduksjonsbøker med overforenklede generaliseringer og ofte skrevet av forfattere som ikke har førstehåndskjennskap til religionene de skriver om, men som ofte bruker andre sekundære kilder i sine fremstillinger. En del KRL pensumsbøker for grunnskolen har en del tendenser til å gi en del ensidige stereotype fremstillinger i korte oppsummerte synteser. Dette gjelder spesielt i fremstillingen av hinduismen. Internettkilder kan da være ett godt supplement som utdyper og belyser tema fra ett annet ståsted. Mangfoldet innen religionene og ulike retninger innen religionene er oftere raskere og lettere tilgjengelig på internettkilder. Dessuten er internett noen ganger den eneste muligheten for informasjon eller internettkilder gir mer dyptpløyende detaljert informasjon.
Den estetiske dimensjonen i KRL faget, slik som kunstmalerier, musikk, sang etc. er ofte lettere og gratis tilgjengelig på internett. Skolene sliter ofte med dårlig økonomi som medfører at det ikke kjøpes inn musikk CD og kunstbildetransparenter. En del produkter er laget av Læringssenteret, bl.a. kunstbildetransparenter. De er kostbare og er består av ett veldig lite utvalg. Religiøs musikk fra andre verdensreligioner er ofte ikke tilgjengelig i salg i Norge slik at gratis musikk lydfiler fra internett er eneste mulighet for denne type kilder. Her er det store muligheter for store besparelser for skolene ved å benytte seg av gratis online musikk, film og kunstbilder.
De fleste skolefag i Norge har etter hvert tilgang til nye typer IKT kilder som er software Cd-rom spesielt laget for norske forhold. Dessverre gjelder ikke dette for KRL faget som har vært litt stemoderlig behandlet av software Cd-rom produsentene. Svært lite er laget av skreddersydde norske Cd-rom for KRL faget sammenlignet med andre skolefag og hva som finnes på det engelske markedet for Religious Education. Cd-rom har sine begrensninger og svakheter også. Noen Cd-rom er også av lav faglig kvalitet. Begrenset tilgang på undervisnings Cd-rom medfører for KRL fagets del at det er andre IKT ressurser som blir mer viktige, blant annet internettkilder.
Det er også en del viktige argumenter for bruk av IKT i KRL som gjelder generelt for alle skolefag. Det kan gi mulighet for økt motivasjon hos elevene for fagene ved å tilby mer lek og lær lystbetonte metoder ved hjelp av IKT. De visuelle og estetiske aspekter i IKT baserte ressurser er også viktige ingredienser som kan gjøre fagene mer interessante, opplysende og lystbetonte for elevene. Det er mulig å spare tid og effektivisere elevenes arbeid i både skriftlige individuelle oppgaver og gruppeoppgaver ved hjelp av tekstbehandling der de lettvint kan redigere på egen hånd og smelte sammen flere bidrag fra gruppen. Det er også en viktig overordnet målsetning for grunnskolen å forberede barn og unge til dagens og fremtidens informasjonsteknologiske arbeidsmarked og høyere utdanning.
De siste ti årene har det vært en revolusjonerende utvikling i produksjon av internetthjemmesider. Internet er aktuell og viktig for å forstå religiøsitet fordi internett er ett svært sentralt samtidsmedium som de religiøse aktørene aktivt anvender som medium for kommunikasjon. De religiøse aktørene har hevet seg på internettbølgen og utformet nye typer kilder: Trossamfunnenes religiøse internettsider med ett innenfra trosperspektiv har flere intensjoner og målgrupper. Disse internettsidene gir mulighet for selvpresentasjon ovenfor den vide verden der man kan nå fram mye bredere og lengre på en billig måte.
Internet gir de små muligheten til å bli hørt uten å bli sensurert bort. Internet anarkiet kan være en sunn demokratisk ytringsfrihet. Selv de små trosgrupper får mulighet til å presentere seg uten "forstå seg på" sensur utenfra. Målgrupper kan være egne medlemmer i lokalmiljøet eller trosfeller i hele verden. Noen ganger er likesinnede trosfeller på reise og da kan de få informasjon om aktuelle menigheter og trosfellesskap og møtetider på et nytt sted.
Noen religiøse internettsider har også som målgruppe utenforstående som anses som potensielle konvertitter, slik at internett kan ses på som ett aktivt misjonærredskap. Internet gir også mulighet til å gi ett positivt og informativt bilde utad som ledd i å informere offentligheten og bygge bedre offentlige relasjoner. En del aktører føler at de aldri slipper til i media i forbindelse med dagsaktuelle verdispørsmål eller problemstillinger, eller de føler at media som TV og nasjonale aviser bare viser fram de negative eksemplene fra deres religion og etniske gruppe. Dette var ett viktig poeng fremmet på en norsk muslimsk internettside i 2004. Blant annet ble det i ett diskusjonsforum referert til en kommunal barnehage undersøkelse der en muslimsk barnehage i Oslo ble vurdert veldig positivt. Dessuten ble det nevnt ett eksempel på en meget ung muslim som ble opptatt på universitetet. Derfor mener en del at deres egne internettsider aktivt kan brukes til å vise fram de positive eksemplene og gi en mer helhetlig og korrekt versjon av deres religion, som tidligere har vært misvisende og skjevt fremstilt i media. Noen religiøse internettsider forfekter å gi en normativ og universal fremstilling av egen religion. Ett godt eksempel på dette er Den Islamske informasjonsforeningens nettsider islam.no som er svært aktivt brukt for spørsmål fra ikke muslimer og elever. Denne nettsiden har også representanter som er norske muslimer som gir både normative svar og delvis svar for en norsk kontekst. På internasjonalt nivå finnes det flere engelskspråklige internettsider der muslimske lærde og spesialister fra ulike retninger gir svar til bl.a. unge muslimer som tar opp spesielle dagsaktuelle problemstillinger. Her får man adgang til mer mangfoldige, detaljerte og samtidsaktuelle kilder som man ellers ikke får tak i. Ofte har religiøse spørsmål og svar internettsider søkemotorer som presenterer samlet beslektede temaer i spørsmål og svar. Eksempler på dette er Ask Imam Online (Ask-Imam.com) og Ask Moses laget av hasidiske jøder som har som primær målgruppe andre jøder.
En del grupper som er ganske lukkede overfor mennesker av annen religionstilhørighet gir unike muligheter for innsyn i deres egen religiøse verden. Ett unikt stjerneeksempel er Chabad Lubavitch jødene som ifra sitt hovedkvarter i New York har opprettet ett enormt antall Internettsider fra New York og også over hele verden. De bruker aktivt multimedia baserte Internettsider for å presentere seg utad først og fremst overfor andre jøder. Mange ser det som sin livsoppgave å bevare og presentere på Internet taler, sanger, bilder og filmer fra deres avdøde siste leder Rebbe Schneerson. Tar man en titt på disse videoene som er lagt ut på nettet trer man inn som en gjest i en helt unik verden, som om man er fluen på veggen i ett feltarbeid. De religiøse uttrykk er sterke, spesielt den intense sang, dans og klapp tradisjonen som skal uttrykke glede og kjærlighet til Gud. Lyd, bilde og film er sterkere medium for å presentere religiøse følelser og spontanitet (http://www.chabad.org/multimedia/default.asp?AID=6230).
En del innvendinger mot anvendelse av IKT som verktøy og
kilder i skolen er relatert til praktiske hindringer som bl.a. mangel på utstyr
i klasserommet og skolen. Det er mulig likevel å integrere IKT ressurser i
skolen til tross for praktiske hindringer og mangler dersom man velger mer
fleksible løsninger knyttet til for eksempel prosjektarbeid, gruppearbeid og
hjemmelekser. L97s prinsipper om tilpasset og differensiert undervisning samt
utvikling av lokalt tilvalgsstoff danner rammeverket som skaper mulighet for å
gi differensierte hjemmelekser der de elevene som kan og vil innhenter fakta
eller analyserer internett ressurser mens andre elever igjen skal gjøre samme
oppgaven basert på tradisjonelle kilder som bøker. Mange elever, spesielt i
ungdomsskolen har datamaskiner og internett hjemme.
En økende andel av ungdomsskoleelevene bruker tid på internett på fritiden
uansett. De som ikke har data hjemme har kanskje anledning til å få tilgang på
internett på folkebibliotek, skolebibliotek eller skolens pc-rom. Kanskje noen
skoler allerede har gode praktiske løsninger for tilgang til skolens pc-rom
etter skolens timer er slutt. For eksempel er det mulig for ansatte på
skolefritidsordningen sammen med de yngre elevene å utnytte pc-rom til elevenes
leksearbeid.
Selvsagt krever det litt planlegging og forarbeid for læreren å velge ut og avgrense gode nettkilder for elevene. Dog må man som lærer uansett bruke tid på å velge ut bokkilder utenom elevbøker til en del elevarbeid. Kanskje skolens lærerer og ledelse kan samarbeide om å lage egne ressurssamlinger på gode nettkilder som de bevarer til gjenbruk over flere år. Det hadde vært best om man fordelte ansvar for arbeid med å lage ressursbase med internettkilder for ulike fag basert på lærernes personlige interesser og motivasjon for enkeltfag. Det er overkommelig å integrere IKT når det er snakk om små drypp av utvalgte internettkilder hver uke.
Første trinn av basistrening i ett reflektert og kritisk forhold til internettkilder er å lære elevene å tyde og analysere URL adresser: Hvem står bak nettsidene, hvem representerer nettsidene, er det navngitte webredaktører? Er det internettsider laget av en individuell troende eller representant, eventuelt redaktør for ett større eller mindre organisert trossamfunn? Eller er det internettsider laget som skoleoppgaver av elever, studenter? URL adresser indikerer også om internettsiden har utgangspunkt i akademiske institusjoner som universitet eller høgskoler. Akademiske institusjoners internettsider kan være mer faglig kvalitetssikrede kilder. Men man må sjekke om det er studentoppgaver eller undervisningspersonal kilder. Ofte er disse akademiske kildene som er tettskrevne tekstdokumenter, ikke egnet for elever siden det akademiske nivået er for vanskelig. Men selvsagt kan en del av disse utnyttes av lærere.
Lærer må stille krav til elevene om aktiv kildereferanse og å kunne introdusere kildene. Dette er tverrfaglig basiskunnskaper med norsk, engelsk, historie og samfunnsfag. Elevenes innhenting av opplysninger fra ulike kilder kan sammenfattes og oppsummeres på en fruktbar måte i plenum. Oppøving av refleksjon rundt kildekritikk, det å se ulike perspektiv og ulike typer kilder innarbeides når elever presenterer ulike typer kilder fra ulike bøker, pensumsbøker og aviser som sammenlignes med for eksempel originale primærkilder fra internett. KRL i samarbeid med andre fag som norsk, engelsk, historie, samfunnsfag, kunst og håndverk bør tidlig gi en innføring i kildekritikk som også inkluderer internettkilder. Elever må få mulighet til å oppøve ferdigheter i å analysere og kategorisere for eks. ulike sjangrer, ulike aktører, innenfra troskilder og utenfra akademiske, - og pedagogiske internettsider, originale primærkilder og sekundære redigerte kilder.
Kanskje man også må finne opp ett nytt begrep for å beskrive en ny type kilder som er bearbeidede oppsummeringer av andre bearbeidede oppsummeringer. Redaksjonsprosessen har således gått igjennom to eller tre ledd av ulike aktører. Er det mulig å omtale disse internettkildene som oppgulp av oppgulp eller noe som er drøvtygd flere ganger?
Det finnes blant annet en del internettsider laget av elever og studenter som ikke alltid oppgir kilder og som etter hvert blir fremstilt og opphøyd til en av de få hovedressursene på norske søkemotorers linksamlinger om trossamfunn. Dette er ikke bra. Omfatter norskspråklige internettsider om hinduismen i hovedsak bare to eller tre ungdomsskoleoppgaver? Søkemotoren Kvasir viser fram to elevoppgaver som eneste linker for hinduismen (http://www.kvasir.no/c/rel/hindu/). Det er stusselige greier for en stor verdensreligion. Elevnettsider bør ha en selvsagt rett til å vises på world wide web, men nettredaktører bør klart og tydelig kategorisere og merkelappe elevoppgaver. Disse elevoppgavene om hinduismen bruker en del av de samme bildene, de har dårlig språk og de har veldig overforenklede oppsummeringer som er delvis feilaktige. Dette kan ikke løftes fram som de primære informasjonssidene om hinduismen i Norge, da blir en hel religion veldig, veldig skjevt fremstilt på usikkert kildegrunnlag.
Både nettportalredaktører, søkemotor redaktører og lærere bør vite at det finnes ulike grupperinger av hinduer i Norge som har opprettet egne internetthjemmesider. De har spesielle navn som ikke alltid har hinduisme i navnet, slik at de ofte overses i nettportaler og søkemotorer. Tamilene i Oslo-området har eget tempel med utgangspunkt i Norges Hindu Kultur senter (http://www.hindutemple.no/). En annen tamil nettside fra Oslo er Takshani Gurukulam (http://www.thakshani.com/norsk.html). En del nordindiere i Østlandsregionen er organisert i Sanatan Mandir Sabha (http://www.mandir.no/index.html).
Det beste er å få elevene til å gå direkte til primærkilder som de så redigerer selv på en konstruktiv måte. Det er kanskje lettvint å dra veksel på lette kjappe generaliseringer av en hel religion, i stedet for å se mangfoldet av ytringsformer innen hver religion. Ett poeng i KRL faget er at ulike elevgrupper skal gjenkjenne seg i møte med presentasjon av sin egen religion i KRL fag timene. Bruk av primærkilder fra internett kan skape en bedre gjenkjennelse for elevene enn kjappe oppsummeringer fra dårlige internettkilder og elevbøker.
For å unngå klipp og lim av store avsnitt rett fra internettkilder som er lite bearbeidet med lite personlige kommentarer fra elevenes side i større semesteroppgaver, prosjekt, - og gruppearbeid, er det bedre at læreren enten gir konkrete små oppgavespørsmål som fordrer forkunnskaper om internettsidene eller større fordypningsoppgaver der læreren stiller strenge krav til kildereferanse, kildekritikk, klar og tydelig sitat markering og elevenes egne kommentarer. Dette er elementært i språkfagene og er viktige basisferdigheter som elevene trenger i de fleste andre fag. Barn og unge bruker mye tid på den store internettjungelen. Jeg anser det som naturlig at skolen tar på alvor å hjelpe elever å navigere og å utnytte internettkilder på en reflektert måte slik at de står bedre rustet til å bli selvstendige individer som skal kunne forholde seg til den globale medieverden og fremtidige yrkesliv der IKT er en naturlig del av arbeidsdagen.
Konklusjonen er da at lærere ikke bør ha en indignert avvisning av internett p.g.a. elevers løsslupne sløsing av tid ved søking på World Wide Web på egen hånd. Løsningen er lærere som aktive kvalitetssikrere ved utvelgelse av gode nettsider på lik linje med utvelgelse av gode skrevne kilder. De eldste elevene bør etter hvert utvikle ferdigheter i å kategorisere kildene selv. Læreren bør være konsekvent og avvise elevarbeid basert på oppgulp og drøvtygging av andre og tredjehånds kilder produsert av andre elever og studenter. Her bør læreren være en aktiv veileder og pådriver tidlig i prosessen med å godkjenne innhentede kilder og oppstarten til bearbeiding av kilder. Man kan la seg inspirere av hva andre elever og studenter har gjort før, men ikke lage blåkopi av andres arbeider. Det er jo mer lærerikt å gå til primærkildene selv. Kanskje er disse internett sidene laget av studenter og elever ikke kvalitetssikret og kan derfor inneholde en del feil. Selvsagt er det mer bedagelig å bruke lettvinte løsninger og kopiere av ukritisk andre elevers arbeider. Lærere og skoleledelse må stille høye krav til bearbeidelse av kilder og kildereferanser. Dette danner jo grunnlag for all samtidsjournalistikk og historie forskning. Elever skal jo trenes i det små til å bli oppdagende forskere og reportere. Uredelige og uærlige metoder må lukes bort konsekvent, ellers så ender man opp med en undergravende plagiatmoral. Her er det selvsagt en del flytende grenser i for eksempel ungdommers fritids og hobby anvendelser av produkter og kilder på World Wide Web, men i forhold til seriøs respekt for religiøse trossamfunn må man unngå sekundære kilder som kan være feilaktige eller stereotypiske framstillinger. I de verste tilfellene kan det grense til blasfemi mot en religion.
Idealet er en mer aktiv og reflektert bruk av primærkilder fra de troende selv. Målet er å komme nærmere til kildene som genuine trosutrykk! Samtidig må elevene utvikle refleksjon om at dette er de troendes innenfra selvpresentasjon som til tider kan være misjonerende og opponere mot andre. I tillegg bør man ha en aktiv og reflektert utvelgelse og bruk av internettkilder fra de beste akademikere og pedagoger som representerer ett balansert utenfra perspektiv.
Man kan grovt dele anvendelsen av IKT i to: lærerens anvendelse og elevenes anvendelser av IKT. Elevenes anvendelse av IKT er mye det samme som lærerens anvendelsesmuligheter, med visse begrensninger i utvalg av kilder pga. språkbarrierer og akademisk nivå. Elevenes produksjon i forbindelse med reflektert og aktiv bearbeidelse av primærkilder: omfatter primærkilder fra internett og egne framskaffede primærkilder der elevene er som oppsøkende forskere, etnografer og journalister.
Lærere kan bruke internett som kildebase til forberedelse av leksjoner. Dessuten i produksjon av nye produkt eller sammenfatning av primærkilder for aktiv presentasjon i klasserommet ved hjelp av videokanon som overfører lyd, bilder video og tekst. Videokanon, enten fastmontert eller bærbar versjon er absolutt en viktig investering for skolene. Dersom man ikke har videokanon kan man skrive ut for eksempel fargeversjon av kunstbilder og foto som man kan lage fargetransparenter av som kan vises fram ved hjelp av den tradisjonelle overhead. En del PC er har større skjerm slik at det er mulig om klassen ikke er altfor stor å samle seg foran en PC skjerm og se på for eksempel bilder og video rett fra internett.
Uten internettilgang i selve klasserommet er det mulig for lærer på forhånd å ha lastet ned fra internett aktuelle kilder på egen harddisk eller diskett som siden vises fram for elevene. Det beste er å ha bærbar PC eller større PC-er på transportabel tralle som benyttes i klasserommet. Det er mulig å gi plass til inspirasjonssmådrypp" av for eksempel lyd og bilder for å la elevene komme nærmere religiøse utrykk. Læreren har gjennom IKT mulighet til å bringe verden inn i klasserommet og gi elevene en gratis reise i den religiøse verden.
Elevene kan settes til å løse små oppgaver der de må finne fram og eventuelt analysere meninger om samme tema eller fenomen på ulike nettsider.
Ved analysering av nettsider kan spørsmål knyttes til detaljer på nettsidene. Læreren kan etterspørre faktaopplysninger, følelser, stemninger og virkemidler. De samme prinsipp som analyse av ulike skrevne kilder i norsk og engelsk anvendes.
Differensierte og tilpassede oppgaver i IKT kan gi mulighet for en bedre utnyttelse av begrenset tid ved for eksempel å gi små oppgaver i hjemmelekse. I KRL kan elever anvende mange av de samme framgangsmåtene som brukes for å lage skoleavis.
Kanskje det er bedre å gå i dybden på noe eller noen i stedet for en begrenset overflate behandling. Dokumentasjon ved hjelp av IKT basert på kilder med bilder og intervju fra voksne i familien, religiøse ledere og aktivitetsledere er en mulig måte innfallsvinkel.
Målet er da å dokumentere hva som finnes av religiøsitet i nærmiljøet: Kjenn ditt lokalsamfunn og vis mangfold og variasjon i miniatyr. Differensierte oppdrag der hver enkelt elev får bidra og vise fram ved hjelp av IKT egne produserte arbeider om kulturelle, religiøse og sekulære livssynsutrykk som de kan identifisere seg med er en bra løsning. IKT i KRL kan være både tidsavgrensede små oppgaver eller oppdrag som strekker seg over ett helt år.
Samarbeid mellom elever på tvers av årskull er også en mulighet. Det er særlig gunstig for minoritetselever å kunne arbeide sammen på tvers av årskull. En del steder er det bare kanskje en til tre elever med samme minoritetsbakgrunn i hver klasse. Det er stor mangel på bøker og skrevne kilder om minoritetenes religiøsitet og hvordan deres religiøsitet gir seg utslag i en lokal norsk kontekst. Derfor vil det være gunstig om minoritetselever på tvers av årskull kunne dokumentere fra sin egen religiøse bakgrunn i en lokal kontekst. KRL fag veiledningen for grunnskolen anbefaler i forbindelse med differensiert og tilpasset undervisning i KRL faget at man kan gruppere på tvers av årskull elever med samme livssynsbakgrunn og at de kan fordype seg mer i sin egen religiøse bakgrunn. De eldre elvene kan få en funksjon som rollemodeller og tradisjonsformidlere overfor de yngste. En del elever kan mye om sin egen religion, de burde få tilpasset KRL undervisning der de får prøve seg på større utfordringer på et høyere nivå. Dersom elevene er villige etter forespørsel kunne de presentere ved hjelp av internettkilder og IKT sine egne familiers trostradisjon. En minoritetstrostradisjon kan fremstå som farget av norske forhold, og elever kan oppdage at kanskje har man noe til felles på tvers av trostradisjoner. Gjennom bilder kan man også vise tydeligere hvordan en minoritetstradisjon fremstår i all sin fylde i for eksempel foreldrenes hjemland, tradisjonens kjerneområde. Da må man ta en liten virtuell oppdagelsesreise ut i verden. Det er en del religiøs praksis som ikke kan gjennomføres i Norge slik at man må få innsyn i denne religiøse praksis fra trostradisjonens kjerneområder. Alle elevene i klassen bør utfordres til å gi små presentasjoner. Det er ikke bare åpenlyste etniske minoritetselever som skal utfordres til å stå fram for å gi innsyn i sin variant av mangfoldet innen f.eks. en verdensreligion. Minoritetselever kan føle seg overbelastet og utpekt med spesielle arbeidsoppgaver dersom de alene får slike spesielle oppdrag. Det er ett stort mangfold blant de etnisk norske elevene også med ulike kirkesamfunnsbakgrunner eller sekulære livssynsbakgrunner og ulike grader og måter å praktisere sitt livssyn på. Målsetningen må være å vise respekt, gi rom og plass til å se og høre hele mangfoldet av livssynsbakgrunner som klassen representerer. Det er opp til hver elev hvor personlig de vil være og hvor mye detaljer de vil avsløre av egen familiebakgrunn. Elever kan få tips om å anonymisere og generalisere presentasjoner ved å vise til for eksempel bilder av religiøse ytringer fra internett av anonyme mennesker som tilhører samme trostradisjon som eleven eller ved å vise til offisielle internasjonale, nasjonale eller lokale internettsider for sitt eget trossamfunn. Kanskje det er en del lettere med de yngste barna med personlige familiepresentasjoner. Med de aller yngste barna i barnehagen er foreldrekontakt og foreldrenes bakgrunn mye mer synlig og til stede hver dag ved henting og bringing. Foreldrekontakt og familiebakgrunn er også sterkere tilstedet og fokusert på i småskoletrinnet, spesielt KRL fag planen krever sterk vektlegging av lokal tilpasning og tilvalgsstoff ved hjelp av foreldrerepresentanter for småskoletrinnet. Alle skoler burde følge opp denne målsetningen i KRL faget og dra veksler på foreldrerepresentanter i utforming av lokalt tilvalgsstoff. Noen foreldre ønsker kanskje å få hjelp av lokale trossamfunnrepresentanter. Kanskje foreldrene også kan hjelpe til med å peke ut aktuelle internettkilder som representerer deres trostradisjon og deres kultur, etniske gruppe eller nasjonale bakgrunn som kan samles til en klasses eller skoles internettressursbase. En del forelde har uttrykt bekymring for og motvilje mot KRL faget. Kanskje disse bekymrede foreldrene kunne få "hjemmelekse" i å fremskaffe internettkilder som presenterer deres livssynstradisjon og på den måten bidra til at deres barn og kanskje andre medelever får bekreftet sin livssynstradisjon og at andre medelever får kunnskap og innsikt i hva som er den eksakte varianten av en bestemt livssynstradisjon.
En del minoritetsspråklige barn og foreldre bruker kanskje allerede privat i hjemmet barnevennlige pedagogisk tilrettelagte internettsider fra hjemlandet på eget morsmål som de kan tipse lærere om som kanskje kan brukes i skolens regi også.
Engelske religionspedagoger som Robert Jackson står for en "interpretive" etnografisk pedagogikk som fremmer det lokale mangfoldet presentert gjennom etnografiske feltarbeidskilder. Robert Jackson mener også at skoleelever kan være etnografer i religionsfaget (Jackson & Starkings1990: 200). Ett viktig poeng er at toleransen og respekten utvikles i møte med de nære møter der man kan se personligheten og mennesket bak den religiøse tilhørigheten. Dette er til en viss grad mulig gjennom IKT kommunikasjon, dog dersom avsender er en ærlig aktør. Ofte er den man kommuniserer med gjennom internet og e-mail det, dersom det er gjennom en offisiell skoleside eller en offisiell representant for en religiøs gruppe. Ordets makt kan være enormt kraftfult. Ett tydelig eksempel er at noen til og med blir forelsket i en person basert på ordets makt i en kommunikasjon via nettet.
Felles for lærere og elever: Sammen kan elevene produsere KRL fagside, Klassens side eller skolens side med egne produserte IKT produkter fra lokalmiljøet og oversikt over religion i for eksempel fylket. En IKT ressursbase med lokalmiljøets og klassens religiøse ytringer i samtiden, men også den lokale religiøse og kulturelle kulturarven, det være seg kirkebygg og kirkeinteriør, bronsealderhelleristning, eller festivaler, lokale religiøse organisasjoners aktiviteter, ritualer og møter for og med barn og unge slik som gospel kor og speiderarbeid. Det er bra å kunne vise fram lokalmiljøet ved IKT basert kommunikasjon med elever i andre land. Man må jo kunne svare tilbake og vise fram at ja faktisk har man både religiøse og kulturelle ytringer i lokalmiljøet. Man kan også bruke Power Point presentasjoner som gir gode muligheter for det visuelle og estetiske. Power Point produkter kan lagres og hentes fram i ettertid også.
Elever bør ikke bli satt til drøytyggende oppgulp produksjon basert på annenrangs kilder på elementære basiskunnskaper som på en grei måte allerede er oppramset i elevbøker. Det er en unyttig anvendelse av IKT som kilde og redskap å la elever framskaffe og produsere faktaopplysninger som enkelt og greit er fremstilt i bøker som de raskt gjennom bøker kan finne svar på. I stedet for å ramse opp de 5 søylene i islam basert på Internettkilder er det bedre å stille spørsmål og gi i oppgave at de skal beskrive hvordan de fem søylene utføres. Finnes det unntak og variasjon? Det finnes lyd, bilde og video kilder som kan gi førstehåndsintrykk i hvordan de fem søyler praktiseres. Det visuelle og estetiske, så vel som de verdimessige og åndelige religiøse opplevelser knyttet til de fem søyler kan på en bedre måte belyses gjennom Internettkilder. Bilde eller video med lyd som viser muslimer med åndelig søken, kanskje tårer i øynene under høydepunktet på pilegrimsferden hajj er en type kilde som Internet kan tilby som ofte ikke bøker kan gi.
Kommunikasjon med elever i andre land eller andre landsdeler er en inspirerende anvendelse av IKT. Det er best å anvende en differensiert løsning basert på motivasjon og personlig interesse. Det er mulig å la kommunikasjonen være del av ett helårsprosjekt som kan være tverrfaglig. Mye av den IKT baserte kommunikasjonen kan gjøres som hjemmelekse. Spesielt tenåringer er aktive chattere på internett. Deres naturlige iver og nysgjerrighet bør utnyttes. Dog er det vel helst hobbyinteresser de fleste chatter om på nett. Litt hobby snakk kombinert med KRL faglig snakk er kanskje best. Viktig poeng og prinsipp blir da å presentere og formidle videre til de andre i klassen de svar en har fått. Her er det rom for sammenligninger mens man kommuniserer eller i ettertid sammen med andre elever i klassen.
Chatteprogram, interaktive nettsider og e-mail er noen av de mange mulighetene for kommunikasjon. Den mest avanserte anvendelsen skjer ved bildeoverføringer via web kamera og lydmikrofon som overfører bl.a. stemmer. Målet som oppnås er forhåpentlig innsikt, toleranse og vennskap: Selv om tenåringer tror forskjellig kan de ha felles hobbyinteresser og felles tenåringsproblemer og interesser.
Det finnes en del internasjonale organisasjoner som formidler kontakt mellom skoler i ulike land. Det er mulig på deres nettsider å søke på fag og tema. Dessverre er ofte ikke KRL eller Religious Education blinket ut som egne fag på disse nettsidene fordi det ikke er skolefag i alle land. Skoleprosjekt på tvers av land formidles gjennom for eksempel Global Schoolhouse. Dersom man anvender e -mail for å kontakte elever og unge i utlandet er det mulig å virkelig se minoritetsspråklige elever som ressurspersoner som kan skrive og lese e-mail på eget morsmål. Etterpå kan elevene fungere som oversettere og formidlere til de andre i klassen. Mye av dette kan gjøres tverrfaglig mellom for eksempel KRL og morsmålsundervisning, og videre legges opp differensiert, tilpasset og som hjemmelekser over ett helt år. Kanskje man allerede har venner eller familie på egen alder fra foreldrenes hjemland som man holder kontakten med.
Innsikt, forståelse og toleranse må starte med det nære: Bli kjent med og utforske nærmiljøets mangfold og klassens medelever. Bevar de gode klasseminnene. For eksempel gode opplevelser og inntrykk fra ulike høytidsmarkeringer i klassen. Hva sa og opplevde de ulike elevene? Hva sa gjestene? Hadde klassen besøk av noen foreldrerepresentanter som kom med noen visdommens ord, eller besøk av besteforeldre med minner og fortellinger fra gamle dager? Lag en klassens minnebok og skattekiste med lagrede bilder og tekst på Internet!
Hvorfor er klassen stolt over sin egen klasse? Har klassen utviklet seg over tid? Kan vi se på bilder av klassen fra 3 – 4 år siden på Internet? Nettbildene kan deles med foreldrene og styrke foreldrekontakten.
Det er en del matnyttige tips utviklet i England for
skolefaget Religious Education som jeg vil henvise til i den følgende oversikten
om ulike kilder internett kan tilby KRL. Carolyne Reade, ved St.Martin’s College
(Lancaster i England), har laget en oversiktsliste over de ulike
internettkildene som kan benyttes i Religious Education. Denne oversikten har
hun kalt: Twenty Things the Internet Can Do for RE
(http://re-xs.ucsm.ac.uk/twentythings.html).
Jeg tilføyer forslag på norskspråklige internettkilder i tillegg til mine egne
favoritter på engelsk som passer bedre til temaer i det norske KRL faget. En del
av de engelskspråklige internasjonale internettkildene er anvendelig for de
eldste elevene. En god del sider har estetiske, visuelle og audiovisuelle kilder
som man kan vise fram for alle aldersgrupper selv om språket er på engelsk.
England er ett foregangsland når det gjelder flere godt utviklede pedagogiske
internettsider for skolefaget religious education.
Her følger oversikten over 20 ting som internett kan gjøre for religionsfaget:
Dette er primærkilder fra ett stort virtuelt bibliotek som er mest anvendelig for de eldste elevene og lærerne. Dette omfatter for eksempel felleskirkelige dokumenter fra kirkefedrene (Christian Classics Ethereal Library: http://www.ccel.org/) og dokumenter fra pavene i den katolske kirke (The Holy See: http://www.vatican.va/holy_father/index.htm)
Det er mulig å lytte til og lese de fleste hellige skrifter online på engelsk. De siste årene har også noen hellige skrifter kommet i norsk oversettelse online gratis, slik som Bibelen (http://www.bibelen.no/), Koranen ved Den islamske informasjonsforeningens nettsider
(http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=GetSuraName&nTopPage=59),
Mormons Bok (http://www.mormonsbok.com/) og utvalg fra Bahai samfunnets skrifter (http://www.bahai.no/5.0.html). Den danske Islamiske Studiebogsamling har i tillegg til selve Koran teksten forklaringer og tolkninger på dansk (http://www.islamstudie.dk/koranen_dansk.htm).
Deler av buddhistisk og hindu hellige skifter er også lagt
ut på internett i norsk oversettelse. Kåre A. Lie og Karma Tashi Ling har samlet
en del essensielle buddhistiske utvalgte skrifter
(http://www.lienet.no/tipitak1.htm
og
http://folk.uio.no/kea/bf/ktl/buddha/sitater.htm) Det er nå mulig å søke på
ord og tema i søkebaser på disse internettsidene. Den muslimske nettsida
IslamiCity.com tilbyr hadith skriftbase med søkemotor
(http://www.islamicity.com/mosque/sunnah/)
Det siste året har også en del muslimske trossamfunn i Norge lagt ut norsk
oversettelser av hadith tekster som er eksempelfortellinger som viser hva
Muhammed har uttalt og veiledet om i forskjellige temaer. World Islamic Mission,
Den islamske informasjonsforeningen, Islam Norge har nå en del hadith vers på
norsk (http://wim.no/islam/index.htm,
http://home.no.net/islamnor/hadithogsunnah.html, og
http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Articles&nTopPage=2&nPage=19).
Sikhenes hellige skrifter; Sri Guru Granth Sahib (http://www.sikhs.org/english/frame.html)
Spesielt laget for barn er fortellinger fra flere religioner. The Hindu Kids Universe laget av hinduer har flotte bildeboklignende multimedieressurser med tekst og bilder på engelsk (http://www.hindukids.org/stories/)
Den danske Islamiske Studiebogsamling har lagt ut fortellinger fra islam spesielt for barn. Flere av disse er også i bildebokformat (http://www.islamstudie.dk/boern.htm).
Til slutt en sammenlignende oversikt over tidslinjen til hellige skrifter fra hele verden
(http://www.sacred-texts.com/time/timeline.htm). Det er naturlig å inkludere i denne kategorien hellige fortellinger som biografier over religionsstiftere som Buddha. Karma Tashi Ling har oversatt til norsk Buddhas livshistorie (http://folk.uio.no/kea/bf/ktl/buddha/index.htm).
Taize Community i Frankrike som har bygget ett økumenisk fellesskap tilbyr daglige Bibelsitat på mange språk (http://www.taize.fr/en/index.htm?page=/en/ensrctop.htm).
Lydfiler omfatter sang, musikk, taler, bønner, resiteringer fra hellige skrifter, chanting etc.
Det er mulig å høre daglige lesninger av hellige skrifter fra de fleste religioner. Det er også mulig å høre bønneresitering, chanting, hymner og både religiøs, og mer tradisjonell folkemusikk og sang. Fra jødedommen er to eksempler på fra resitering fra Bibelen på hebraisk inkludert engelsk tekst: Navigating the Bible (http://bible.ort.org/intro1.asp?lang=1) og Think Jewish.com A Walk through The Daily Prayers (http://www.thinkjewish.com/walk.html).
Koranresitasjon er ett høyt skattet religiøst uttrykk i
islam og de mest talentfulle i å resitere er sett opp til. Sheik Muhammed Gebril
resiterer hele Koranen på arabisk fra London
http://www.jebril.com/en/holy_quran/quran_london.htm)
Det muslimske bønneropet adhan lagt ut på IslamiCity.com – Radio Al-Islam
Channel 90 (http://www.islamicity.com/multimedia/radio/ch90/)
og for barn på Islam4Schools (http://www.islam4schools.com/adhaan.htm).
Virtuell visning av utførelse av daglige bønner og lydresitering av bønnene og
Koranvers på arabisk finnes på Islam Way Radio
(http://english.islamway.com/prayer/AdvSound.htm,
http://english.islamway.com/bindex.php?section=echapters&recitor_id=171).
Resitering av Amitabha Buddhas navn og sanger til Buddha er vanlig blant mange
vietnamesere som følger Pure Land eller Rene Land tradisjonen innen buddhismen
http://www.amitabha.com/chants-recitations/buddha-name/buddha_name.htm).
Music India Online gir ett stort utvalg av gratis musikk og sang i ulike
sjangrer fra ulike delstater, bl.a. folkemusikk, filmmusikk og religiøs musikk
kalt bhajans.
(http://www.musicindiaonline.com/music/l/0200)
Alta Vista har en søkemotor som tilbyr søk på ord og tema i tilknytning til
lydfiler (http://www.altavista.com/).
De fleste verdensreligioner har portaler som omfatter ett mangfold av ressurser
slik som The Hindu Universe (http://www.hindunet.org/)
og
Hindu Kids Universe (http://www.hindukids.org/).
Dog bør man legge merke til hvem som er nettredaktører av slike omfattende
omfavnende portaler for en hel religion. Begge disse to hindu nettsidene er
utviklet av Hindu Students Council basert i U.S.A. som er forpliktet på Vedanta
innen hinduismen med fokus på at hele verden er en familie.
'Sikhism Home Page' (http://www.sikhs.org/topics.htm)
er eksempel på en anerkjent nettportal utviklet av en privatperson som er sikh.
Akademikere har også produsert nettportaler for en eller flere religioner. Dr.
Gary Bunt, University of Wales, har lagt ned ett stort arbeid med en nettportal
for Islam med fokus på Nettressurser (http://www.virtuallyislamic.com/).
Albansk Islamsk kultursenter i Oslo (http://qiksh.no/aik/).
Sikh trossamfunn med eget tempel på Alnabru i Oslo kalt Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (http://www.gurduaranorway.com/).
En fremtredende dansk kvinnelig muslim, Aminah Tønnsen, presenterer online vitnesbyrd om sin vei til islam (http://www.islamstudie.dk/foredrag_vejen.htm). Troende hinduer gir personlige vitnesbyrd om velsignelser og mirakler som de mener er utbyttet etter de eldgamle ildoffer ritualer (http://www.Havan.org)
Denne kategorien omfatter også kunstmalerier og statuer med religiøst tema.
Alta Vista har en utrolig god søkemotor for bilder og video filer som sterkt
anbefales (http://www.altavista.com/).
Man kan søke på ulike ord og få fram utrolig mye bra. En gang forberedte jeg ett
sammenlignende undervisningstema der jeg skulle vise fram religiøst begrunnede
hårfrisyrer (eller fravær av hår) og hodetildekning i ulike religioner. Jeg
søkte på sikh, hassidic, muslim, buddhist nun, catholic nun og fant mange flotte
bilder inkludert bilder av gutter og jenter. Ett av poengene for meg var at det
er også ett sterkt manns og gutteperspektiv tilstedet når det gjelder religiøst
begrunnet frisyre og hodetildekning. Både sikh og hassidiske gutter har jo meget
spesielle hårfrisyrer som kan se litt feminine ut i den vestlige verden. Gutter
i disse minoritetene skiller seg like mye ut i vesten som for eksempel muslimske
jenter. Disse bildene kunne jeg så lagre og redigere sammen og senere presentere
rett fra egen bærbar PC som ett slideshow. Alle disse bildene er jo anonyme
stort sett. Men det er lurt å notere ned hvilke nettsider de er lagt ut på slik
at man kan si noe om trossamfunnsbakgrunnen til personene på bildene. En
muslimsk startside for kunst og arkitektur er Islamic Arts and Architecture
(http://www.islamicart.com/).
Det er også en figurativ kunstmaleri tradisjon med fremstillinger av hellige
personer fra skriftene innen deler av islam, spesielt fra Iran og Tyrkia. Fra
Tyrkia presenter Professor Renda en del miniatyrmalerier med engelsk tekst
forklaringer
http://www.ee.bilkent.edu.tr/~history/Ext/Zubdat.html). Kunst og statuer fra Religious Resources on the Net (http://www.religiousresources.org/directory/cat.php?cat_id=2). Christus Rex er en katolsk nettside med utrolig mange kunstskatter i bilder fra Jerusalem, Vatikan museet og det Sistinske kapell (http://www.christusrex.org/) Photo Oikoumene (http://www.photooikoumene.org/). Hindu Universe har blant annet multimedia virtuelle tegnefilmer og puja tilbedelse av gudene http://www.hindunet.org/multimedia/digiprayers/).
Dette er steder som lokale hellige rom som omfatter religiøs arkitektur. Dessuten hellige steder som de spesielle valfarts og pilegrimssteder knyttet til blant annet høydepunkter i religionsstifteres eller frelsesfigurers liv eller steder der Gud eller guder har vært. Noen av disse nettsidene er virtuelle tre dimensjonale kilder eller bildesider med 360 graders innsyn basert på sirkulerende webkamera som gir ferske samtidsbilder.
Via Crusis (Via Dolorosa) er en fransciscan cyberspot som
viser hver enkelt stasjon for pilegrimsvandringen kalt Way of the Cross i
Jerusalem (http://198.62.75.1/www1/jsc/TVCmain.html)
Internettselskapet Holy Land Network – A Virtual Pilegrimage to the Land of
Jesus – Christian Information og Inspiration basert i U.S.A. tilbyr video,
bilder, kart og musikk fra hellige steder i Israel (http://www.holylandnetwork.com/)
Det London baserte TV selskapet Channel 4 har ved konsultasjon fra bl.a.
offisielle Saudiarabiske myndigheter laget multimedia internettsider med video,
virtuell tur, bilder, spill etc. Det er en fantastisk presentasjon av muslimenes
største pilegrimsvandring hajj i og utenfor Mekka
(http://www.channel4.com/life/microsites/H/hajj/)
IslamiCity har også en mengde multimediebaserte ressurser på deres Hajj
Information Center
(http://www.islamicity.com/mosque/hajj/)
Channel4 tilbyr også nettsider om hinduenes store pilegrimsfestival Kumb Mehla i
India (http://www.channel4.com/life/microsites/K/kumbhmela/home.html)
The Sikhism Home Page tilbyr en virtuell tur med 360 graders visning og bilder
fra deres helligste tempel Golden Temple i Amritsar, India (http://www.sikhs.org/golden/index.html).
RE-XS for Schools har laget en ressursbase for pilegrimsreiser i ulike
verdensreligioner (http://re-xs.ucsm.ac.uk/re/pilgrimage/).
Det finnes en god del akademiske tidsskrifter om religion, livssyn og etikk i elektronisk online utgaver. Biblioteket ved Universitetet i Oslo presenterer en oversikt over sin samling av tidsskrifter for religionshistorie (http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/religionshistorie/tidsskrifter.html)
Kjent eksempel her i Norge på en kristen nyhetsavis er Vårt Land (http://www.vartland.no/).
Internasjonale internettnyheter som omfatter alle religioner av WorldWide Religious News (http://www.wwrn.org/index.php)
Konkurrent er vel World Religious News (http://afgen.com/religious_news.html).
Shia News, basert i London er en internasjonal avis for shia muslimer (http://www.shianews.com).
Islamic Cultural Centre Norway i Oslo utgir egne pressemeldinger om dagsaktuelle temaer
(http://www.islamic.no/modules.php?name=News&file=article&sid=12).
Den jødiske nettsiden Aish viser vestmuren gjennom webkamera som oppdateres kontinuerlig og gir 360 graders innsyn: Live Western Wall Camera (http://www.aish.com/wallcam/).
IslamicFinder har ett søkeregister som tilbyr informasjon
om muslimske moskeer og organisasjoner i de fleste land i verden inkludert
informasjon om møtetider. Der står til og med registrert informasjon om Haldens
lille moske, som ikke har vært opplistet på norske moskeoversikter inntil nylig.
Da er det man tenker i det man oppdager ett slikt funn: It’s a small world after
all. Dette viser at trosfellesskap er globale og at kontaktnettet på tvers av
landegrenser er en realitet.
http://www.islamicfinder.org/getitWorld.php?id=42863&lang) Den Islamske
Informasjonsforeningen har en moskedatabase med over 100 moskeer oppdatert 30.
juni 2004, men Halden moskeen er ikke der (http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=ListMoskes&nTopPage=3&nPage=80).
Det er nå også lagt ut informasjon på internett over de eksakte muslimske
bønnetidene i norske byer som Oslo av blant annet World Islamic Mission (http://wim.no/islam/index.htm).
RESite har nylig laget nye nettsider der de presenterer ulike britisk skolers elevproduserte nettsider i religious education, også inkludert de beste nettsidene kalt Featured Website delt på to nettsider for yngre og eldre elever (http://juniors.theresite.org.uk/juniors_featured.php og http://teens.theresite.org.uk/teens_schools.php). St. Mary’s College i Hull, England, er en katolsk videregående skole med høy standard og satsning på bruk av IKT i Religius Education (http://www.resauce.org/).
Den norske Amnesty foreningen. (http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/index).
Det norske Flyktningrådet (http://www.nrc.no/).
Mira-senteret Ressurssenteret for innvandrer, og flyktningekvinner (http://www.mirasenteret.no/).
UKM Far Vel - Livets Slutt i det flerkulturelle Norge (http://www.ukm.uio.no/utstillinger/farvel/index.html) og UKM Glimt fra fortidens Persia (http://www.ukm.uio.no/utstillinger/Iran/).
Det Judiska Museet i Stockholm (http://www.judiska-museet.a.se/grund/grund.htm) og det
Dansk Jødisk Museum (http://www.jewmus.dk/).
Anne Frank's House (http://www.annefrank.org/content.asp?pid=1&lid=1&setlanguage=2).
Hinduisme ressurser ved Moesgaard Museum og Aarhus universitet http://www.hindu.dk/
American Museum of Natural History: Meeting God: Elements of Hindu Devotion: http://www.amnh.org/exhibitions/meeting_god/
Devi: The Great Goddess Smithsonian, National Museum of Asian Arts for the United States (http://www.asia.si.edu/devi/index.htm).
En av mine favoritter med mye om ulike kulturer, etniske grupper, historie og mange bilder og interaktive nettsider er National Geographics som også har egne nettsider for barn og utdannelse (http://www.nationalgeographic.com/index.html og (http://www.nationalgeographic.com/education/index.html og http://www.nationalgeographic.com/kids/) The World Factbook gir mye nyttig informasjon http://www.odci.gov/cia/publications/factbook/).
Mange ambassader har egne internettsider som presenterer landet offisielt med informasjon og bilde rom kultur, tradisjoner, religion og historie. Her er noen engelskspråklige: The Royal Embassy of Saudi Arabia (http://www.saudiembassy.net/), Islamic Republik of Pakistan (http://www.infopak.gov.pk/) , The Embassy of the Islamic Republic of Iran i Norge (http://www.iran-embassy-oslo.no/frame.htm). Andre helt forskjellige ståsteder og bidrag fra og om Iran og iranere er: Iranian Cultural & Information Center ved Stanford University, U.S.A. (http://tehran.stanford.edu/), og Iran.no (http://www.iran.no/INDEX.HTM). Kurdistan.no har også informasjon om kurdere i Iran og mange kurdiske politiske organisasjoner eller kulturforeninger i Norge og utlandet (http://www.kurdistan.no/) Mange land har også offisielle turist informasjonssider som Indias Ministry of Tourism (http://www.tourismofindia.com/index.htm). De siste årene har det blitt opprettet en del norske nettsider som har som målgruppe indere og pakistanere og deres felles kulturarv inkludert populærmusikk og Bollywoodfilm for yngre aldersgrupper(http://www.Desi.no og http://www.soundasia.no/html/index.php). De har også interessante debattforum som ikke er dominert av religiøse redaktører. Her kan man lese hva som opptar indisk og pakistansk ungdom. Både muslimer, hinduer og ortodokse jøder har ulike nettsteder for søk på partner eller ektefelle. Disse nettstedene gir innsyn i hva som er dagens oppdaterte relevante krav, verdier, personlige vitnesbyrd med håp og drømmer og skillelinjer som gjelder i valg av ektefelle. Her gjelder ofte regelen "like barn leker best" i og med at en del søker kun partner innen samme religiøse undergruppering, samme kaste eller kun samme etnisk gruppe. Usedvanlig god informasjon fant jeg på en jødisk ortodoks singel nettside som for hasidiske jøder lister opp 24 typer grupper av hasider som man kan registrere seg som. I andre oppslagsverk har jeg ikke sett så mange hasidiske grupper opplistet. Hvilket funn! (http://www.frumster.com/).
De fleste norske og internasjonale TV selskap og aviser
finnes elektronisk på internett. Deres internettsider tilbyr ofte supplerende
ressurser og online debatter i etterkant av TV programmer og artikler. Aktuelle
TV stasjoner er:
NRK Tro og Livssyn (http://www3.nrk.no/magasin/fakta/religion_og_livssyn/),
NRK Migrapolis (http://www.nrk.no/programmer/tv/migrapolis/) og
NRK Flerkulturelle Norge (http://www.nrk.no/migrapolis/3005768.html).
BBC Religion & Ethics Online (http://www.bbc.co.uk/religion/) og
BBC Schools Online (http://www.bbc.co.uk/schools/index.shtml) og så en av de mest omtalte TV selskap med stor innflytelse i hele den arabiske verden; Al-Jazeera (http://english.aljazeera.net/HomePage).
Aviser fra hele verden er online og inneholder religionsfaglige nettsider også. Dessuten har de fleste aviser søkemotorer der man kan søke på tema og få opp en hel del artikler på samme tema. VG, Dagbladet, Aftenposten etc. Dessuten har også de norske avisene debattforumer.
Internasjonale eksempler med godt utbygde nettsider er:
Time Asia Magazine (http://www.time.com/time/asia/magazine/article/0,13673,501040906-689493,00.html?cnn=yes) og Time Magazine The Struggle for the Soul of Islam (http://www.time.com/time/covers/1101040913/index.html).
The Times of India inneholder også en del diskusjonsforum (http://timesofindia.indiatimes.com/).
Det finnes en del internettsider som er lagt opp som en
virtuell lek med religiøse tema.
Det er mulig å lage en liksom bryllupsattest, og ta en titt på en liksom
kirkegård.
Play & Learn er en muslimsk internettside for barn med oppgaver og blant annet multiple choice tester (http://www.playandlearn.org/Quiz/index.htm). Islam4Schools Games (http://www.islam4schools.com/s-game.htm).
BBC Education GCSE Bitesize Revision (http://www.bbc.co.uk/schools/gcsebitesize/re/).
Beliefnet Quizzes (http://www.beliefnet.com/features/quiz/index.html).
Det finnes en del nettportaler spesielt viet til samtaler om religiøse tema som ikke primært har bare ett ett trossamfunns nettredaktør. Eksempler på dette er Beliefnet (http://www.beliefnet.com).
Det er mulig å stille spørsmål og se på tidligere svar gitt av religiøse spesialister ved en del internettsider. Noen er åpne for spørsmål fra ikke troende. Den islamske Informasjonsforeningen har egen søkemotor for en stor samling med spørsmål og svar fra representanter fra foreningen. En del spørsmålene er stilt av skoleelever. Her er det viktig å være bevisst på at svarene er fra ett bestemt ståsted, men at andre muslimske representanter fra andre lovskoletradisjoner muligens vil gi litt andre svar.
http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=ListFAQ&nTopPage=5&nPage=5
Det jødiske trossamfunnet Ohr Somayach har en egen Ask the Rabbi som svarer på spørsmål (http://ohr.edu/ask_db/ask_main.php).
I min undervisning med studenter ved lærerutdanningen ved
Høgskolen i Østfold har jeg laget oversiktslinksamlinger for potensiell
kommunikasjon med trossamfunn og nettsteder som representerer muslimer, hinduer,
buddhister, og jøder i Norge og engelskspråklige land.
(http://www.lu.hiof.no/~mr/IKTReligionOppgaveDebattForum.htm).
En del organisasjoner formidler kontakt mellom skoleklasser på tvers av landegrenser.
Global Schoolhouse (http://www.globalschoolhouse.org/GSH/index.html),
Kidlink (http://www.kidlink.org/norsk/general/index.html),
International Education and Resource Network iEARN (http://www.iearn.org/)
og
European Schoolnet (http://www.eun.org/eun.org2/eun/en/index.html).
Mange IKT baserte læremidler på engelsk som videoer og cd-rom selges online.
Noen av mine favoritter er to islamsk nettsteder i USA og England som selger blant annet bøker, cd-rom, moderne muslimsk cd-musikk og videoer for barn
http://www.islamicbookstore.com/index.html og http://www.simplyislam.com/index.asp).
RE Today Online Shop er en mer offisiell britisk skolenettside (http://www.rumple.co.uk/cem/acatalog/index.html).
Articles of Faith selger religiøse gjenstander for bruk i
skolen
http://www.articlesoffaith.co.uk/). The Festival Shop har mange gode bøker
og læremidler knyttet til fortellinger og den estetiske dimensjonen ved høytider
(http://www.festivalshop.co.uk/)
Disse nettsidene har ofte didaktisk, metodisk, og faglige tips til læreren.
Bergen og Oslo kommune har egne KRL fagsider (http://www.gs.bergen.hl.no/, http://www.skoleetaten.oslo.no/fagavisen/krl/). Religionslærerforeningen i Norge for videregående og grunnskole (http://www.religion.no/gsk/index.html). Godøy skole har laget en interaktiv lærebok i KRL-faget (http://www.religion.no/gsk/index.html) som er best på det kristendomsfaglige.
Jeg må selvsagt også anbefale min emneportal med internettressurser for KRL faget ved Høgskolen i Østfold http://www.lu.hiof.no/~mr/linksamling.htm). Her er det mye bra på verdensreligionene.
Forlagene som har utgitt KRL fag bøker for grunnskolen har egne internettressurssider (http://www.cappelen.no/fp-cug/ush/, http://www.gyldendal.no/krl/,
England har mye å tilby når det gjelder nettressurser for skolefaget Religious Education.
Her vil jeg også først introdusere en muslimsk informasjonsside for skolebarn om islam: Islam4Schools (http://www.islam4schools.com).
Religious Education from Information Technology Project (http://refit.ucsm.ac.uk/start.html).
REtoday, ett religionslærertidsskrift, som tilbyr mange
ekstra bøker for skolefaget
(http://www.retoday.org.uk/catalogue.htm).
The RE Site (http://www.theresite.org.uk/), ReFuel (http://www.refuel.org.uk/),
PCfRE (http://pcfre.org.uk/),
PCfRE presents: children & young people talking about the meaning of life (http://www.pcfre.org.uk/db/),
og RE-XS (Religious Education Exchange Service) (http://re-xs.ucsm.ac.uk/).
RE-Quest er for undervisning av kristendom i religious education
http://www.request.org.uk/)
ICT
Resource Index (http://www.theresite.org.uk/itre/resources.php)
gir en oversikt over alle IKT produkter for Religious Education som er til
salgs.
The RE Directory (http://theredirectory.org.uk/),
Teacher
Resource Exchange (http://tre.ngfl.gov.uk/),
Virtual Teacher Centre RE (http://vtc.ngfl.gov.uk/docserver.php?temid=76),
QCA (http://www.qca.org.uk/ages3-14/subjects/re.html) og Farmington Institute, Oxford (http://www.farmington.ac.uk/) med blant annet artikler av læreres forskning på religionsdidaktikk.
En hovedtanke her i konklusjonen er at det er bedre at elevene bruker tid på å lage IKT produkter der de selv fremskaffer eller samler primærkilder fra lokalmiljøet. Hva er interessant for andre personer som benytter seg av World Wide Web med hensyn til IKT baserte elevprodukter. Ikke oppgulp av elementær fakta, men mye mer dokumentasjon om hva som forgår i lokalmiljøet.
Dette kan inkludere en ressurssamling på alle kirkesamfunn i lokalmiljøet, mange kirker har jo egne nettsider, alle lokale lag og foreninger som har noe med religion, livssyn eller etikk å gjøre, og større fellesarrangement som for eksempel er dekt i de lokale avisene.
Her i konklusjon vil jeg kort oppsummere hva som er basisen i det visjonære håpet indikert i tittelen I have a dream. Visjonen er at lærere, elever, foreldre, studenter, og lokale religiøse representanter sammen kan bidra til at alle i det lokale mangfoldet blir sett, dokumentert og kommer fram i lyset forhåpentligvis bevart på internettsider tilgjengelig på intranett eller for den vide verden på internett. Til slutt vil jeg vise til ett fantastisk internett prosjekt ved University of Harvard (ledet av religionsantropolog Diana L. Eck) kalt The Pluralism Project http://www.pluralism.org/index.php).
Det er også laget en multimedia Cd-rom for salg fra prosjektet. Bilder og tekst dokumenterer fra det multikulturelle religiøse mangfoldet i ulike byer i U.S.A. Det er lagt ut slideshow bilder fra bl.a. festivaler og hellige rom. Prosjektet ble utført av blant annet mange studenter ute i feltet med kamera. La oss alle inspireres av disse flotte nettsidene om mangfoldet i nærmiljøet.
Jackson, Robert & Dennis Starkings.1990. Children as ethnographers chapter 26 I: The Junior RE Handbook. Stanley Thornes: Cheltenham.
Carolyn Read. Twenty Things the Internet Can Do for RE. I: Input 8 RE and ICT. Occasional series of papers included in CEM/Retoday.
| © KRL-nettverket 2005 |
| Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |