Ulike religioner og livssyn - felles tilnærmingsmåter

Sidsel Lied, Førsteamanuensis Høgskolen i Hedmark

KRL-faget handler om å bli bevisst både ”sin egen verden” og ”den andres verden” når det gjelder måter å tolke livet, døden og verden på (livstolking). Gjennom møtene med lærestoffet i faget skal elevene bli sikrere på seg selv og sine verdier, og få utviklet evnene sine til dialog med mennesker som tenker annerledes enn de selv gjør når det gjelder religioner og livssyn. Målet er altså ikke at alle skal tenke likt. Der er heller å finne ut hvordan en kan leve godt sammen – med de likheter og forskjeller som er mellom enkeltmennesker og grupper.

Dersom dette målet skal nås, må elevene lære noe som de opplever som viktig, i faget. Slik tenker vi i møte med alle fag i skolen: Fagene må engasjere! Da kan vi ikke legge opp til undervisningsmetoder som gjør at faget bare taler til hodet. Hjertet må også få sitt. Undervisningen må altså gi rom både for saklig kunnskapstilegning og engasjement. Hva betyr engasjement? Motstand i form av kritisk refleksjon og aggressiv uenighet hører til innenfor begrepet. Det gjør også tilslutning i form av begeistring og enighet. Dessuten kan distanse til lærestoffet også bli resultatet av et engasjert studium. Men engasjement både i form av motstand, tilslutning og distanse krever at elevene har fått ”bryte håndbak” med lærestoffet.

Med bakgrunn i det som er sagt så langt, vil jeg påstå at en grunnleggende forutsetning for å nå KRL-fagets mål, er at elevene må få komme i dialog med religioner, livssyn og tankestrømninger de møter i faget. Ikke for å gi en av disse størrelsene sin vilkårsløse tilslutning, men for å kunne inkludere dem i gruppen av diskusjonspartnere de ”bryner seg på” i arbeidet sitt med spørsmål som: Hvem er jeg? Hva er viktig for meg? Hva tenker og mener jeg om det jeg opplever og lærer om livet, døden og verden? Hvorfor tenker ikke du og jeg likt om dette? Hvordan kan jeg vite hva som er rett? Hvordan skal vi så bringe elevene i dialog med lærestoffet i KRL? Det er det som står i fokus i resten av denne artikkelen. Jeg vil først sette søkelyset på forholdet mellom arbeidsmåter og tilnærmingsmåter, før jeg til slutt kommer med noen forslag til hvordan en som lærer kan tenke når en planlegger KRL-undervisningen.

Samme arbeidsmåter i møte med alle religioner og livssyn? Det er viktig at elevene får møte lærestoffet i KRL på en måte som yter rettferdighet til de religionene og livssynene som læreplanen setter på sakskartet. Det betyr blant annet at mangfoldet vi finner i tilknytning til disse livstolkingstradisjonene, må få komme tydelig fram. Det er også viktig at undervisningen tar hensyn til elevenes alder, sosiale og kulturelle bakgrunn og de spørsmål de er opptatt av. Dette tilsier at en ikke i enhver elevgruppe bør bruke de samme arbeidsmåtene i møte med ulike religioner og livssyn. Det kan f.eks. være naturlig å legge hovedvekten på fortelling når en arbeider med kristendommen og hinduismen sammen med elever på småskole- og mellomtrinnet, at en legger vekt på etiske spørsmål i tillegg til fortellingene når islam står på timeplanen, mens livssynshumanismens og Human-Etisk Forbunds særpreg nok best tas vare på ved å undre seg og drøfte etiske og filosofiske spørsmål sammen. Altså: Arbeidsmåter må tilpasses både elever og lærestoff – og nærmiljø. Og: Dette er ikke noe nytt i skolen!

Men selv om en tilpasser arbeidsmåtene i tråd med ulike krav og utfordringer, må tilnærmingsmåtene til lærestoffet må være de samme: Vi må legge de samme prinsippene til grunn i møte med ulike religioner, livssyn og tankestrømninger. Dette betyr at vi som KRL-lærere må legge til rette for

at våre elever kommer i dialog med alle sider av lærestoffet og får mulighet til å ”bryte håndbak” med det, og med hverandre
at de ulike religioners, livssyns og tankestrømningers særpreg kommer tydelig fram
at det ikke skjer forkynnelse eller overtalelse i møte med lærestoffet
at vi gjennom vår undervisning ikke legger til rette for at et spesielt livssyn eller en spesiell religion framstår som den/det beste, mest spennende og interessante eller den/det som ivaretar Sannheten best
at undervisningen over tid ivaretar både fagstoffets og elevenes interesser

Forslag til tenkemåter i møte med undervisningen i KRL

Med bakgrunn i det som er sagt så langt, vil jeg antyde et par mulige måter å tenke på når en skal planlegge under visningen i KRL. De ivaretar de tilnærmingsmåtene som nettopp er nevnt, men åpner likevel for ulike måter å arbeide med stoffet på.

1. Mottakere av elevarbeid – bruk av nettet

KRL-faget åpner både for diskusjoner, skriving av tekster og tegning. Dette har lærere allerede god erfaring med. Her og nå vil jeg rette oppmerksomheten mot arbeidsmåter som inkluderer skriving/tegning. Da dukker spørsmålet om mottakere for elevarbeidene opp umiddelbart. For det er ikke inspirerende for noen å skrive uten å ha en aktiv og svarende mottaker. Det kan derfor gi god uttelling med hensyn til elevenes skriveglede og tekstproduksjon dersom en sørger for å ha reelle mottakere for elevenes tekster. I tillegg til lokalavisens spalter, skoleavis i papirutgave og veggoppslag, kan Internett by på mange muligheter:

elevgruppen kan opprette sin egen hjemmeside/KRL-side der tekster og tegninger scannes inn og legges ut slik at den som vil kan gå inn og lese og komme med respons. Her kan en ha avtale med en annen klasse – eventuelt på en annen kant av landet – som tar ansvar for en del av responsen.
e-postutvekslinger der elevgrupper kan utveksle tanker og erfaringer i forbindelse med gjennomgang av ulike tema. Det kunne f.eks. være spennende for en mellomtrinnsgruppe i bygda Berle i Sogn og Fjordane å dele erfaringer med en mellomtrinnsklasse på flerkulturelle Vahl skole i Oslo (der over 90% av elevene har annen bakgrunn enn den etnisk norske) etter å ha arbeidet med islam eller hinduismen. Dette er kanskje en type samarbeid der avgrensede nettløsninger som ClassFronter og lignende, kan være mer hensiktsmessige enn det helt åpne nettet?
tema-aviser lagt ut på nett
elevene kan kommentere og knytte refleksjoner til nettsteder og lenker som de har hatt nytte av, for deretter å legge dem ut på nett. Slik kan andre elever ha en ”nettstedsbank” å konsultere når de skal arbeide med samme tema, hvor de får opplysninger om hvilke nettsider som er nyttige og hvilke som ikke er det (og hvorfor!). Som takk kan de komme med egne ”bankinnskudd” slik at den felles ”nettkontoen” vokser.

OBS! Bruk av nettet krever kunnskap både om hvordan en skal beskytte seg selv i det åpne rom, og hvordan en skal ivareta hensynet til andre i det en skriver. Dette blir en viktig jobb for læreren å gå inn i dersom en legger opp til en utstrakt bruk av nettet i undervisningen.

2. Et blankt papir er en god tenke- og samtalepartner!

Når en sitter alene med et blankt papir og et gitt antall fredelige arbeidsminutter foran seg, kan en skrive og tenke hva en vil. En kan skrible, forsøke seg på formuleringer, stryke over, korrigere, omformulere, tegne, file osv uten at noen korrigerer en, helt til en er fornøgd, til det blir ”tanketørke” eller til tiden er ute. I en slik prosess kan en få tak i tanker og meninger, følelser og erfaringer som en ikke ville fått fram dersom en ikke hadde møtt det blanke arket som ropte etter å bli fylt og som spurte etter akkurat mine ord. Dette kan en utnytte også i KRL-timene på alle trinn i skolen:

Etter at elevene har møtt den delen av lærestoffet som står på sakskartet (f.eks. gjennom medelever, lærebok, lærerens fortelling eller undervisning, inviterte gjester som har snakket om en sak eller lagt til rette for spesielle praktiske eller kulinariske opplevelser, film eller andre medier), får de et gitt antall minutter til å skrive ned (og/eller tegne) tanker/erfaringer/meninger/følelser som de får i møte med lærestoffet. Dersom en ønsker å gi elevene en mer konkret arbeidsoppgave kan en f.eks. be dem
- skrive hva de reagerte positivt og negativt på i lærestoffet
- skrive/tegne hva hovedperson/biperson i fortellingen de har hørt, tenker
- skrive/tegne hva de selv gjør i slike situasjoner som lærestoffet handler om
- skrive/tegne hvordan de ville ha reagert dersom det var dem som levde under de betingelsene som lærestoffet presenterer (faste, ulike klesregler, matforskrifter, høytider, om de levde på Jesu eller Muhammads tid og opplevde det som ble fortalt), osv.
  
  (forfattet og tegnet av ”Sara”)
OBS! Elevene må få vite hva teksten og tegningen deres skal brukes til før de setter i gang – om den skal være en tenkehjelp bare for dem selv, eller om den skal deles med sidemannen, læreren, plenumsdiskusjon, skoleavisa o.l. – slik at de kan velge hvor åpne de vil være.
To og to deler tekst/tegning med hverandre.
Eventuelt: Firergrupper deler med hverandre.
De som vil, deler sine tekster/tegninger med hele gruppa. Dette kan åpne for samtale.
Eventuelt: Elevene deler reaksjoner og tanker, erfaringer, opplevelser og følelser med papiret igjen etter at disse rundene er ferdige.

Hva oppnår vi med en slik prosess? Vi oppnår bl.a. at elevene må reflektere over lærestoffet for seg selv og sammen med andre, uavhengig av om det er lærebok eller medelever som har satt spørsmålsstillingen på sakskartet. Dette kan hjelpe dem i deres eget arbeid med viktige spørsmål knyttet til religioner og livssyn. Men skal det skje, forutsetter det at de vet at det ikke finnes en fasit bak speilet som vil ”ta” dem når de har sagt sitt. Setter en i gang denne prosessen, må en gi elevene lov til å engasjere seg og frihet til å ytre seg, som vi kan se at ”Gudrun” og ”Tor” her har gjort:

At en i neste runde kan arbeide videre med problemstillinger som kom fram i samtaler og på papiret, kan derimot bli et positivt resultat av prosessen.

Læreren får i denne prosessen en mulighet til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Dialogen med det blanke papiret gir hver enkelt elev mulighet til å ytre seg ut fra egen kulturelle og religiøse bakgrunn og i tråd med egne språklige, kunstnerlige og intellektuelle evner, og læreren kan drive veiledning i tråd med enkeltelevens behov, f.eks. når det gjelder begreper, forståelse, tilleggskunnskap, følelsesmessige reaksjoner osv, på ulike stadier i prosessen. Prosessen med først å diskutere med papiret, så med sidemannen og deretter med firergruppen før en deltar i plenum, vil også kunne gi elever som ikke lett tar ordet, trening i å uttale seg i gradvis større forsamlinger. Det blir lettere å diskutere med andre etter at en først har fått samtale i fred med papiret.

3. Hvordan få fram mangfoldet innenfor ulike religioner og livssyn for elevene?

Religioner og livssyn endrer seg over tid og gjennom bruk. Det kan vi f.eks. se av det faktum at oppfatningen av hva kristen tro og etikk er, har endret seg nokså radikalt fra middelalderen og fram til i dag. Det er også ulike måter å tolke samme bibeltekst på. Mengden av ulike kristne trossamfunn som eksisterer verden over, er ett av flere eksempel på dette. Hva kan en gjøre for å fange opp dette mangfoldet i KRL-undervisningen?

En kan f.eks. legge til rette for at elevene først får en forståelse av hva et bestemt livssyn eller en bestemt religion – f.eks. islam – kan være, etiske regler som en kan finne innenfor denne religionen, og fortellinger som hører til innenfor islams fortellingsunivers. Deretter kan en nyansere denne kunnskapen ved å utforske ulike måter å være muslim på, f.eks. gjennom intervjuer med muslimer, lærebøkers framstillinger av muslimske barn, eller studier av reportasjer om islam og muslimer i ulike medier, og ulike måter som religionen eller livssynet kommer til uttrykk på, f.eks. i estetiske uttrykk (bilde, musikk, skulptur, arkitektur osv) eller kult (samlinger, ritualer, riter osv). Eller: En kan snu rekkefølgen og starte med utforskingen av ulike måter å være muslim på, for så å ende opp med å nyansere dette gjennom en mer systematisk framstilling av islam og denne religionens varianter.

Å gå på oppdagelsesreise i ”sin egen verden” og andres, kan være både utfordrende og spennende for elever så vel som lærere. Det krever både kunnskapsrike fagmennesker, nytenking og evne til refleksjon. Min oppfordring til KRL-lærere blir derfor: Del gode ideer og undervisningsopplegg med hverandre, gjerne gjennom nettet!