KRL og de fem grunnleggende ferdighetene
Mari Ann Berg, Lærer Lusetjern skole
De fem grunnleggende ferdighetene er definert som ferdigheter i muntlig og skriftlig bruk av språket, lesning, regning og digitale ferdigheter. Her kommer noen tips til hvordan du som lærer kan øve på (bruke) alle ferdighetene i KRL-faget. De tre språklige ferdighetene er det lett å bruke i KRL-undervisningen. Vi vil vise at faget også rommer gode muligheter for øvelse i matematikk og bruk av digitale verktøy.
Av de ulike muntlige og skriftlige sjangrene faller noen mer naturlig for KRL-faget enn andre. Det gjelder særlig fortellingen, foredraget og rollespillet. Muntlige og skriftlige aktiviteter kan organiseres som en arbeidsplansoppgave eller felles aktivitet i klasserommet.
For å øve elevene i skriving kan læreren bruke elementer fra prosessorientert metode. Elevene kan for eksempel la første utkastet være myldringen. Annet utkastet kan være disposisjonen hvor de får respons på innholdet og tredje utkastet være en fullt utskrevet historie. Her kan responsen være at de retter hverandres tekst.
Lesning kan oppøves på mange måter; ved å skumlese eller dybdelese teksten, ved å lete etter det sentrale i teksten, ved å søke i teksten eller videreformidle teksten til andre. I kombinasjon med lesning, øves også ofte de skriftlige og muntlige ferdighetene. Eleven skriver om det hun har lært og siden kan hun bruke notatene sine til å gjenfortelle faktastoffet.
Ved å bruke matematikk som innfallsvinkel til et tema i KRL-undervisningen gir du eleven mulighet til å få bredere perspektiv. Matematikken kan for eksempel gi dem innblikk i hva daglig praktisering av tro krever av tid. Elevene kan bruke statistikk og øve seg på forskjellige måter å framstille innsamlede eller gitte data på. Elevene kan øve på å se rytme og symmetri i geometriske mønstre. I etikk kan elevene forstå bedre ved å regne på hvilke konsekvenser urettferdigheter og ulikheter får for enkeltindividet eller grupper av individer.
Det digitale verktøyet skal ligge som et lim mellom alle ferdighetene og fagene. Det kan brukes på mange og varierte måter. Elevene kan søke etter og finne informasjon, for å strukturere notater og for å kontrollere at elevene faktiske har nådd målene som er satt for opplæringen. Det digitale verktøy kan være med på å stimulere elevene visuelle kompetanse. Gjennom å bruke mulighetene IKT gir, kan de øve på å lage presentasjoner som fenger og motiverer medelevene. De kan lære om bildebehandling og de kan lage animasjoner.
Gruppa har filosofitime. Trine leser en tekst hun har skrevet om en gang hun var i en vanskelig situasjon. Teksten presenterer ingen løsning. Nå er det "tenkepause", sier læreren. De blir bedt om å skrive spørsmål til teksten. Spørsmålene skal hjelpe til med å forstå teksten bedre. Elevene leser spørsmålene sine for de andre. Læreren noterer. Elevene stemmer over hvilke spørsmål de skal arbeide videre med.
I en filosofisk samtale øver elevene på å lytte til hverandre og å kunne gå inn i en dialog. De får trening i å stille spørsmål til oppklaring eller argumentere for et standpunkt. De får øvelse i å vurdere argumenter og begrunnelser, og til å forfølge en ide eller en tanke. Slik får elevene sjansen til å lære å drøfte og til å ta andres standpunkt inn over seg og dermed utvikle forståelse og toleranse.
Elevene konstruerer mening ved å kommunisere. Det betyr at vi som er lærere må gi dem mulighet til å snakke sammen. Det kan organiseres på flere måter. De kan arbeide i par, i mindre og større grupper med å finne fram til og organisere lærestoffet. De kan forklare for lærestoffet for hverandre i par eller i små grupper med utgangspunkt i egne notater. De kan forberede og stille spørsmål til hverandre. Samtalen kan eventuelt foregå på skolens eller en annen sikker prateside. Slik får de trening i alle ferdigheter samtidig. De leser, de skriver, og de bruker det digitale verktøy fordi digital prating er også en muntlig sjanger.
Fortellingen om Lasarus.
Hva skjedde? I hvilken rekkefølge? Hva tror du skjedde etterpå? Hvordan gikk det med ham? Var det bare fint å komme tilbake til de levende igjen? Hva er det som gjør fortellingen spennende, morsom, skummel, interessant eller trist? Hva var det som gjorde at du hadde lyst til å høre mer. I gruppa til Katja snakker de om "Oppvekkingen av Lasarus fra de døde." Det er saftige saker.
I fortellingen vil oppbygningen mot vendepunktet være det bærende elementet. Elevene kan øves på å lytte til og gjenfortelle historier. De skaper fortellinger sammen eller alene, enten ved å dikte helt nye eller bygge videre på en gammel historie, som denne om Lasarus. Siden kan elevene skrive ned fortellingene sine eller spille dem for de andre i gruppa.
Arbeid med etiske dilemma
Hvordan er det å være den som ikke blir bedt? Læreren forteller en historie om planlegging av en bursdagsfest og mamma som sier at bare seks får komme, men det er åtte jenter i klassen. Først snakker de sammen om bursdagsfesten og så kommer elevene med forslag om forskjellige løsninger. Elevene går sammen i grupper og spiller de forskjellige løsningene. Tilslutt stemmer de over de beste løsningene.
I rollespillet får elevene mulighet til å bruke hele seg. De får utviklet både verbalt og nonverbalt språk og mimikk. Ved å spille situasjoner eller fortellinger gir elevene hverandre nye innspill. Dermed kan de bli oppmerksomme på andre løsninger enn den de selv er kommet fram til. Rollespillet kan brukes på mange måter, både som en aktivitet i seg eller for eksempel som en del av en skriveprosess.
Om moskeen
Elevene arbeider med hellige hus. De har vært på besøk i moskeen der de bor og sett bilder av moskeer fra mange land. Moskeer kan være ganske forskjellige og mange moskeer er utrolig vakre. På skolen har de formet keramikkfliser og tegnet inn mønstre. I gruppa passet de nøye på at avslutningen på den enes mønster fortsatte i den andres. Flisene er nå brent og montert på plater. Det er blitt ganske flott. De har tatt bilder av prosessen underveis. Læreren sier at de kan bruke bildene til å lage et foredrag om moskeer. Hver gruppe skal få lage en powerpointpresentasjon på 5 sider. De skal fortelle om moskeen og om arbeidet med islamsk estetikk.
Foredraget ligger mellom muntlig og skriftlig sjanger. Det forberedes skriftlig, men framføres muntlig. Å holde foredrag kan øves på. Å være en god foredragsholder innebærer å by på seg selv og foredragsholderne gir liv til teksten gjennom kroppsspråk og mimikk. Derfor er det lurt å øve på å framføre foredraget.
Om å bo i kloster
Duc og Helene skal skrive om hvordan det er å være en ung buddhistmunk i Thien Mu pagoden ved Parfymeelva i Vietnam. Munken heter Chi Thanh som betyr "fullkommen intelligens". De har sett bilder av pagoden og lært at den er erklært verneverdig av Unesco. På internett skal de søke etter bilder som passer til fortellingene. De kan også tegne illustrasjoner selv og ta bilde av dem. Alle elevene får en powerpointside hver til fortellingene og bildene sine. Presentasjonen skal vises for de andre elevene på trinnet.
Elevene kan øve på å skrive fortellinger ved å ta utgangspunkt i en fortelling fra en av religionene og bygge videre på den. De kan gjennom fortellingene til de ulike tradisjonene (religionene) lære om bildebruk og symbolbruk. De kan se på hvordan tiden beskrives som sirkulær eller lineær i teksten.
Elevene kan begynne på en fortelling og så bli gitt tjue nye ord som de må bruke i fortsetningen. De kan også få noen ord som kan hjelpe dem i tekstbindingen og gi dem hjelp til å få flyt og sammenheng i teksten. De kan øve på måter å bygge historien opp mot et vendepunkt.
Elevene kan skrive i et wordprogram og gi hverandre respons ved å bruke funksjonen merknader eller fotnoter. De kan øve seg på å gi respons ved å stille spørsmål til teksten og forfatteren. Det er viktig at den som stiller spørsmålene også får respons på egen evne til å stille spørsmål. Elevene kan lagre kopier av dokumentene for å ta vare på skrivehistorikken og utviklingen av historien. Siden kan hele prosessen legges i en digital eller manuell mappe.
Å nærme seg, å lese, å forstå og å trekke ut det viktigste i teksten.
En tekst om hinduismen
Sonya synes ikke dette er lett. Teksten inneholder så mange ord som hun ikke forstår. Setningene er lange og vanskelige. Læreren har tatt kopi av en tekst fra en internettside om hinduismen. Først skal de skumlese teksten. Så skal de skrive en setning om hva teksten handler om. Setningene kommer opp på flippoveren. Læreren ber dem om å lese teksten grundig og finne ti vanskelige ord i teksten. Hun skriver dem opp på ark som hun fester på tavla. Så ber hun om forklaringer. Elevene forklarer ordene for hverandre og læreren noterer på linjer som hun streker opp ut fra arkene. De må lese teksten en gang til. Elevene skriver nå tre setninger om hva teksten handler om. Læreren noterer på flippoveren. Til slutt skriver de i tre minutter hva de har lært om hinduismen ved å lese teksten. På vei ut av klasserommet smaker Sonya på et nytt ord, -braman-.
Dette er eksempel på hvordan elevene kan øve på skumlesning og dybdelesning av tekst. Elevene kan øve seg på å lese boka eller lærestoffet på forskjellige måter for å få opp lesehastigheten og øke leseforståelsen. En annen variant er "nærlesning". Det betyr at elevene leter etter definerte ting i teksten. Det kan være forskjellige ordklasser, synonymer eller antonymer. De leter etter ord som de bruker ofte eller sjelden, og de kan se på tekstbinding og tegnsetting.
God studieteknikk kombinerer alle tre språklige ferdighetene. Elevene leser teksten. De finner fram til det sentrale i teksten. De øver på å organisere notatene sine på en hensiktsmessig måte. De kan øve seg på å formidle til andre det de har lært ved å bruke notatene sine. God studieteknikk inkluderer også bruk også det digitale verktøy. Elevene kan strukturere notatene sine i et wordprogram, i et rutenett, eller en tabell. Eller de kan organisere dem i et tankekart og skrive notatene i små tekstbokser.
Tallinje og tidsregning
"Vi er kommet til 1383!" hyler Arnfinn. "Jeg er født i 1372 og moren min i 1343. Stilig!" "Vi er i år 5766 og jeg er født i 5755, og faren min i 5731!" Hvor gammel er han? Elevene arbeider med tidsregning og setter inn både jødisk, muslimsk og kristen tidsregning i en tallinje. Nå skal de lage regnestykker til hverandre.
Etter denne arbeidsøkta kan elevene grunne over hvordan synet på tid er med på å forme virkelighetsforståelsen. Det øker elevenes tallforståelse å arbeide med andre måter å behandle tall på enn slik vi gjør det. Lærer elevene for eksempel om buddhisme, kan de samtidig prøve seg på dividering og multiplisering med den kinesiske abakusen.
Har elevene om religioner i Sør Asia, kan de se på den befolkningsmessige fordelingen mellom religionene i India. De kan se på hvor stor prosentdel det er som ikke tilhører majoriteten, og hvordan dette ser ut i et sektor- eller søylediagram. Her kan elevene legge dataene inn i et excel-program og få ut fine diagrammer. Slik kan regning i krl være med på utvide elevenes landkunnskap. Tallene kan være et utgangspunkt når gruppa skal snakke om hva det vil si å være majoritet og minoritet i et land.
Hva er fattigdom? Hvordan skal elevene forstå hva det innebærer? Grensen for absolutt fattigdom er satt ved en dollar om dagen. Hva vil det si å klare seg for en dollar om dagen i et land som Bangladesh? Hva koster en porsjon ris med dhal? Går fattige på skolen der? Trenger de skoleuniformer? Hva koster det? Slik kan regning være med på å øke elevenes etiske bevissthet.
De digitale ferdighetene oppøves best når verktøyet brukes som en naturlig del av alle fag og blir en del av den daglige virksomheten. Oppgavene som elevene skal gjøre, kan legges inn i elevenes arbeidsplan. Da blir ikke presset på maskinene i klasserommet så stort. Ofte er det ikke mer enn to til tre maskiner på hvert klasserom. Derfor er det lurt å la to og to elever arbeide sammen om oppgavene. Faste tidsrammer for hvert "par" effektiviserer arbeidet og sikrer at alle får gjort oppgavene.
Når elevene henter ned stoff fra nettet, faller de ofte for fristelsen å trykke ut alt om ikke læreren setter begrensninger. Isteden kan de skrive korte notater fra det de leser i boka si, for eksempel tre til fem faktasetninger fra hver artikkel. Utskrifter kan begrenses til helt spesielle ting som for eksempel bilder.
Ved å søke etter bakgrunnstoff og bildemateriale på nettet økes elevenes visuelle kompetanse. De får trening i å bruke blikket.
Elevene kan bruke forskjellige programmer til å organisere notatene sine på, for eksempel digitale tankekart, som de enten de finner på nettet eller lager selv.
På samme måte som vi har manuelle mapper, kan elevene organisere det de skriver i digitale mapper. Har de skrevet en fiktiv e-post til Paulus/læreren, så kan kopien legges i denne mappa; notater, tankekart, fortellinger likeså. Å kunne vurdere kilder er en viktig evne i møte med den digitale verden. Er informasjonen som hentes ned, sann og riktig? Hvordan kan de sjekke det? Elevene må få øve på å sjekke og vurdere kilder.
| © KRL-nettverket 2005 |
| Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny |