|
|
Filosofien i KRL Hva skal barna gjøre når de har filosofi i KRL? Inga Bostad, Førsteamanuensis, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie
og klassiske språk, Universitetet i Oslo, 2005 Å innføre filosofi i skolen er ikke gjort i en håndvending. Selv om
filosofien er en av våre aller eldste skolefag, er det liten filosofikompetanse
i skolen i dag – og skal vi nå, slik den nye læreplanen legger opp til, øke den
filosofiske refleksjonen i alle fag, ikke bare i KRL, så krever det først og
fremst at man også er villig til å gi lærerne både tid, oppmuntring og opplæring
nok til å gjennomføre dette og tilegne seg en ny dialogisk-deltakende
læringskultur. Filosofien må starte fra lærerne selv.
For at barna skal ha glede og nytte av filosofi allerede i grunnskolen er det
helt avgjørende at lærerne deres har et forhold til filosofi som en form for
metode, og ikke først og fremst et ferdig sett av normer eller teorier som barna
skal tilegne seg. Det er her viktig å ha i bakhodet at filosofiens mange svært
komplekse posisjoner og teoretiske diskurs (slik den bedrives i dag som en
akademisk disiplin) vanskelig vil kunne "oversettes" etter forenkles til barn
uten at det blir en meningsløs form for "filosofi extra light". Det er altså
ikke først og fremst filosofihistorien som skal formidles til barna (i hvert
fall ikke på de laveste trinnene), men den filosofiske tenkemåte,
grunninnstilling til omverden, samfunn, moral og natur, som igjen er nært
forbundet med å lære seg å utvikle egen tenkeevne, som må settes i fokus. Det
handler med andre ord om en gjennomgående åpen og søkende holdning til de
grunnleggende spørsmål knyttet til det å være menneske, og det handler om at
skolen og lærerne må velge å legge til rette for et slikt undersøkende
fellesskap. Det handler også om hva slags barn vi vil at skolen skal utdanne:
Hvordan søke å påvirke til at de blir reflekterte, kritiske og selvstendige barn
som tenker etter - og tar hensyn til at andre også er tenkende og selvstendige
mennesker?
I KRL-faget, som i de fleste skolefag, bør en skoletime med filosofi innebære
at lærerne sammen med barna forsøker å finne frem til fruktbare spørsmål av en
generell type, ikke presentere ferdige svar. Det er ikke mulig å gi en enkel
oppskrift på hvordan man skal innføre filosofi i skolen, fordi det handler om at
lærere og hele skolesamfunnet tenker i gjennom de fleste aspekter ved sin egen
og elevenes forhold til læring og kunnskap. Et sted å begynne er å lese den
mengde litteratur som nå finnes om "Filosofi med barn", der man får et godt
innblikk i hva barna kan gjøre når de har filosofi.
Noen tips til hva som kan foregå i en skoletime:
- Øve seg på å analysere en påstand i fellesskap (for eksempel "Finnes det
noe som er bare ondt?"), i stedet for å ta stilling til den.
- Øve seg på å utvikle hypoteser (for eksempel "Naturen er levende" eller
"Vi har moralske intuisjoner overfor dyr") i stedet for å akseptere en
faktasetning.
- Øver seg på å se implikasjoner og premisser og lete etter skjulte
selvmotsigelser. Finnes det andre begrunnelser (for at et foster har
rettigheter) eventuelt begrunnelser for andre begrunnelser?
- Øve seg på å klassifisere, sortere eller systematisere ulike deler av
naturen, eller kulturen, i stedet for å assosiere et begrep med et annet
begrep (noe barna er vant til å gjøre).
- Øve seg på å få positiv og negativ kritikk av egne argumenter.
- Øve seg på å bevisstgjøre egne tanker gjennom utsagn og se dem i
relasjon til andre utsagn. Å lære seg at det er et skille mellom tanker og
ord, og at det å medvirke til at ord blir sagt ikke er det samme som å være
ansvarlig for at alle ens tanker er formidlet.
I slike øvelser er det viktig at barna godt kan avbrytes i sin taleflom, og
at det ikke nødvendigvis er demokratisk eller filosofisk fruktbart at alle får
"snakke ut". Det å lære seg å holde fokus på et begrep, en påstand eller et
argument som skal begrunnes, eller det å lære seg å lytte til andre, kan være
vel så viktig. Læreren bør forsøke å oppmuntre til å svare med spørsmål og
oppmuntre til videre refleksjon. På spørsmål som "kan medfølelse læres?" så vil
det være lite fruktbart å akseptere ja eller nei-svar for eksempel.
I KRL vil de etiske og moralske posisjoner og teorier være naturlige
utgangspunkt for filosofiske samtaler. Fokus i KRL-fagets filosofiske del bør
være knyttet til det å utvikle gode spørsmål knyttet til de ulike tema og emnene
og se at alt kan problematiseres – og at det er tillat å kritisere og stille nye
spørsmål uten at det finnes klare og entydige svar. Læreren bør trekke inn
elevenes holdninger, refleksjonsevne, følelser og engasjement.
Selv om den filosofiske samtalen eller metoden også her må skilles fra de
ulike tema, så bør det være et mål at læringstoffet – enten det er de ulike
religioner eller leveregler som skal gjennomgås – blir mest mulig levende for
den enkelte elev gjennom spørsmål og dialog der det settes krav til begrunnelse
og struktur. Målet er å øke erkjennelsen. Her er det også viktig å gjøre
oppmerksom på at det å avsløre sin egen uvitenhet er en egen form for
erkjennelse!
Det er min klare oppfatning at det særlig i KRL vil være relevant å forsøke å
fokusere på to sentrale utfordringer: 1. Det medfører visse forpliktelser å ha
den innstilling at alle er søkende vesener, men også krav vi kan sette til vår
refleksjonsevne: Å tenke igjennom noe er å lære bedre! 2. Hvordan vise barn og
unge overgangen fra gode argumenter og teorier til praksis? Kan og bør vi
forlange det? Hvordan rettlede til en moralsk levemåte?
I videre betydning kan slike filosofiske samtaler over tid føre til en
moralsk og sosial utvikling hvor barna lærer å få respekt for hverandre og ikke
minst seg selv, basert på oppdagelsen av at alle har en evne til å undersøke og
argumentere, formidle og dele av sin egen erfaring og kunnskap. Det å få et
annet blikk på seg selv i en fortrolig sammenheng, kan åpne opp for nye
perspektiver på egne ideer og gi en viktig etisk og demokratisk verdi til barnas
utvikling.
Som mangeårig universitetslærer har jeg også en sterk interesse i at skolen
nå åpner opp for filosofi. Det viser seg for eksempel i en rapport fra
Universitetet i Colombia at 4-5-åringer er bedre enn ferske studenter til å
stille spørsmål, være søkende, fantasifulle og nysgjerrige i sin holdning til
kunnskap! Hvis skolen kunne bidra til at barna hadde denne undrende og
undersøkende holdningen med seg også videre frem i skolegangen, først og fremst
ved at fagene og formålet med de ulike fagene ble mer levende for dem, så ville
det bety mye også for fremtidens forskning og vitenskap.
Inga Bostad, dr. philos
Førsteamanuensis, insitutt for filosofi, ide-og kunsthistorie og klassiske
språk,
Undervisningsleder/fagkoordinator
Boks 1020 Blindern,
0315 Oslo
inga.bostad ifikk.uio.no
|
