|
Filosofi i KRL Beate Børresen, Førstelektor, Høgskolen i Oslo, 2005 Filosofi i hvilken form?
KRL er det eneste faget i grunnskolen som har filosofi som eget målområde og
som klart uttalt emne. Det filosofiske er blitt enda tydeligere i den nye planen
både gjennom konkrete emner helt fra første trinn og gjennom vekt på
arbeidsmåter som samtale, dialog og drøfting.
Det er i utgangspunktet ingen motsetning mellom disse to. Filosofi som fag
handler like mye om å tenke selv som å lære seg filosofihistorie. På samme måte
som ”ekte” filosofer, skal elevene forholde seg til andres, også tidligere
filosofers, spørsmål og svar. Både gjennom å høre om og arbeide selvstendig med
dem. For eksempel gjennom å vurdere om Aristoteles påstander om det gode liv er
mulige og gode. Kunnskap om filosofihistorie kan vise oss at filosofene tenkte
på ting som vi også tenker på og at svarene deres kan være mulige svar for oss.
Men ikke fordi det er gamle svar eller fordi det er kjente filosofer som har
tenkt dem ut, men fordi det eventuelt er gode grunner til å anta at de er sanne.
Vi må spørre på nytt. Vi må svare på nytt. Vi kan lære av andres spørsmål og
svar, men ikke overta dem.
Det ligger altså i begrepet filosofi at det handler om en form for praksis.
Når det i tillegg er snakk om barn helt ned i fem/seks-årsalderen, sier det seg
selv at det må legges vekt på at elevene skal drive med filosofi. Men siden det
er mer krevende å tenke selv enn å lære seg hva andre har tenkt og også mer
krevende å legge til rette for elevenes eget arbeid med filosofiske spørsmål enn
å formidle kunnskap om hva andre har tenkt, så er det en fare for at filosofi i
skolen kan bli mye formidling av filosofihistorie.
Hva er filosofisk praksis?
Filosofiens utgangspunkt er undring og i filosofi samtaler og drøfter man.
Men det er ikke nok for å kunne snakke om filosofisk praksis. Undringen og
samtalen må være strukturert. En filosofisk samtale skiller seg fra en vanlig
klassesamtale ved at det handler om å gå dypere enn bare å si hva man mener og
tror. I stedet handler det om hva man har grunn til å hevde er sant og sammen
vurdere om grunnene er gode og holdbare. Den enkelte må stå til ansvar for det
hun sier og det som blir sagt på en helt annen måte enn i en vanlig
meningsutveksling. Det innebærer å gå utover ”jeg mener slik og du mener sånn og
vi har rett til å mene som vi vil” og undersøke hvem som har rett.
En filosofisk samtale handler om filosofiske spørsmål. Det er spørsmål som
faller inn under de tre hovedspørsmålene: Hva er sant? Hva er godt? og Hva er
vakkert? Samtalen er strukturert og har noen kjennetegn. Utgangspunktet er en
tro på at man kan komme fram til noe som er sant gjennom å tenke og at det å
tenke er arbeid. Som med alt annet arbeid blir man bedre gjennom trening. Når
man snakker filosofisk må man lytte, snakke om en ting av gangen, være klar og
konkret. Alle påstander må begrunnes. Alt som sies skal vurderes. Man må være
villig til å stille spørsmål ved alle tanker, også egne. Og ikke minst preges en
filosofisk samtale av at deltakerne også tenker over selve tankeprosessen.
Evaluering er derfor en sentral del av samtalen.
Filosofiarbeidet skal gi barna selvtillit og tillit til fornuften og
dialogen. Gi dem trening og verktøy slik at de kan utvikle ferdigheter som er
nødvendige i et moderne, pluralistisk samfunn.
Hvordan gjøres det?
Barna skal filosofere under ledelse av læreren. Hun skal legge til rette for
at elevene arbeider med filosofiske spørsmål på en filosofisk måte. Det skjer
gjennom en filosofisk samtale hvor elevene arbeider med å komme fram til et bra
svar på et problem. En god og velprøvd måte å gjøre det på er å starte samtalen
med at elevene presenteres for en tekst, en lek, en øvelse eller annet og at de
formulerer spørsmål og mulige svar med utgangspunkt i dette. Svarene må alltid
begrunnes. Man snakker ikke om hva man mener og tror, men hva det er grunn til å
mene og tro. Utgangspunktet er at man har tilgang til svar gjennom sin egen og
andres tenkning, og at man kan trenge hjelp og trening til å strukturere og
forbedre sin tenkning.
Det er viktig at det er elevenes interesser og perspektiv som dominerer
samtalen. Læreren velger utgangspunktet for og styrer samtalen, resten skal
elevene ha kontroll over. Det er altså ikke snakk om å formidle et bestemt syn,
men å gi elevene mulighet til selv å finne ut hva som er sant, godt og vakkert.
Og mulighet til å reflektere over hva de gjør.
Skal den filosofiske arbeidsmåten også brukes i arbeidet med religioner og
livssyn?
Filosofi brukes i arbeidet med religiøse tekster og temaer blant annet i
England og i Danmark. I Norge har vi liten erfaring med dette foreløpig. Den
filosofiske samtalen passer i tillegg godt til dialog mellom mennesker med
forskjellig tro og livssyn blant annet fordi den åpner opp for forskjell og gir
rom for å lytte.
I utgangspunktet mener jeg at man skal være forsiktig med for mye samrøre
mellom filosofi og religion i KRL. Det skal i hvert fall ikke være den viktigste
arbeidsmåten i forhold til religiøse tekster, men kan være et supplement. Særlig
til å arbeide med temaer som aktualiseres rent allment i en tekst som for
eksempel barmhjertighet, mot, ansvar osv.
Det er berøringspunkter mellom filosofi og religion, men også store
forskjeller. Filosofien prøver å finne svar på spørsmål som også religionene
mener å ha svar på. Men filosofiens svar er annerledes. De er resultat av
menneskelig tenkning og ikke av åpenbaringer. I tillegg skal man i filosofien
hele tiden lete etter grunner til at aksepterte sannheter ikke er sanne.
Filosofien forholder seg ikke til hellige og i utgangspunktet sanne tekster.
En viktig forskjell mellom religions- og filosofiundervisning er at den
første skal overlevere noe som er sant - enten som ledd i en oppdragelse til tro
eller i å formidle kunnskap om en tradisjon. I filosofi vet vi i utgangspunktet
ikke hva som er sant, bare at det er noe og at vi skal arbeide med å finne
grunner til å hevde at noe er sant. I filosofi skal man altså ikke overlevere
sannheten, men arbeide seg fram mot den.
Men det er ikke bare respekten for religionenes egenart som holder meg
tilbake. Jeg vil også unngå at religion (les kristendom) overtar hele KRL. Et
eget arbeidsområde i filosofi og etikk gir mulighet for elevene til å arbeide
med eksistensielle og etiske spørsmål uavhengig av religion. Det er dessverre en
utbredt fordom at dette ikke er mulig.
Eksempler på hvordan man kan arbeide filosofisk med temaer i planen.
Rett og galt (barnetrinnet)
I 1. til 4. trinn skal elevene jobbe med etiske leveregler og verdier.
Sentralt i etiske leveregler står begrepene rett og galt. Gjennom en øvelse som
dette kan elevene få trening i å ta stilling og vurdere enkelthandlinger i
forhold til rett og galt og dermed få en bedre forståelse av begrepene.
Øvelse: Hva er rett? Hva er galt?
Lag to store sirkler som kalles ”Rett” og ”Galt” på tavla.
Gi elevene eksempler på handlinger, eller la elevene komme med egne, og be
dem plassere dem i sirklene. Eksemplene kan skrives på lapper som elevene fester
i sirklene eller læreren skriver på instruks fra elevene.
Eksempler:
- Banne
- Nyse
- Lese en bok
- Spise gulrøtter
- Lyve
- Bli stukket av mygg
- Si fra til læreren at man blir mobbet
- Si fra til læreren at en annen blir mobbet
- Kysse noen
- Dele matpakka si med en som har glemt maten sin
- La være å spise matpakka si
- Bli sint
- Pynte seg
- Svømme
- Rydde rommet sitt
- Bli sint på søsteren/broren sin
- Bli sint på en kamerat
- Gi bort klærne sine
- Gi bort lekene sine
- osv.osv
Be eleven om å begrunne hvorfor de vil plassere eksemplet akkurat der og
notér begrunnelsene. Når det er flere begrunnelser kan elevene vurdere om noen
grunner er bedre enn andre, om det er samme begrunnelser, om hva som er
forskjellen mellom dem og liknende. Be også om moteksempler eller motargumenter.
Poenget er å få fra variasjon og mangfold, og la elevene selv være dem som
vurderer.
Viktig å bruke god tid også for den enkelte til å tenke. Man kan for eksempel
ha en tenkepause etter presentasjonen av hvert eksempel hvor hver og en
plasserer eksemplet for seg selv, på et eget ark eller liknende. Og man kan ha
en tenkepause etter at et eksempel er plassert i en av sirklene. Da skal alle
skrive en setning: Jeg er enig/uenig i at ….skal stå i rett/galt fordi… Og så
kan de vise sin enighet/uenighet gjennom å reise seg eller ikke.
Noe tilsvarende kan man gjøre i form av en stollek eller ved å bevege seg i
klasserommet.
Alle sitter på hver sin stol + det må være 3-4 ledige stoler. Læreren leser
opp en påstand, for eksempel fra øvelsene ovenfor. De som mener det er rett
reiser seg og setter seg på en annen stol. De som mener det er galt blir
sittende. Læreren ber en eller flere elever begrunne sitt standpunkt ved å ta
vedkommende på skulderen.
Eller:
Elevene står samlet i midten av rommet. Læreren leser opp et eksempel. De som
mener det er rett skal gå opp til den ene veggen, de som mener det er galt skal
gå til den andre. Læreren eller medelever ber en eller flere begrunne sitt
standpunkt.
Det er viktig å gjenta denne type lek eller øvelse med jevne mellomrom og på
forskjellige emner slik at barna får trening i å vurdere egne og andres
argumenter og i å se en sak fra flere sider. Kan man for eksempel svare på om
det er rett eller galt å lese en bok? Må man ikke også vite noe om hvilken bok,
når det er osv.?
Frihet og ansvar (ungdomstrinnet)
Sartre sier at vi selv er ansvarlige for alt vi gjør.
Eller
Sartre sier at mennesket er dømt til å være fritt.
Læreren velger en av påstandene og skriver den på tavla.
Elevene skal skrive ned et argument for og et argument mot denne påstanden på
to lapper.
Vi er ansvarlige for alt vi gjør fordi…/Mennesket er dømt til å være fritt
fordi…
Vi er ikke ansvarlige for alt vi gjør fordi…/Mennesket er ikke dømt til å
være fritt fordi…
Lappene legges i en boks. Lappene trekkes en etter en, argumentet leses høyt
og klassen vurderer om det er et godt argument eller ikke. De kan ta stilling
gjennom å reise seg eller ikke og så be hverandre om å begrunne hvorfor de står
eller sitter.
Poenget er ikke at elevene skal gjøre rede for hva Sartre mener med disse
påstandene, men finne grunner for at de er sanne eller ikke.
|
