|
|
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonene) en kort presentasjon Geir Winje, Førstelektor, Høgskolen i Vestfold, 1998/2004 Mormonene
har fått sitt kallenavn fordi de tror på Mormons bok som Guds
åpenbarte ord. Selv kaller de seg siste-dagers-hellige, fordi de tilhører
den kirken de mener Gud har gjenopprettet i de siste tider.
Jesu
Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (JKK) kan karakteriseres som en kristen
åpenbaringsreligion. Det er riktignok omdiskutert om JKK kan kalles kristne
eller ikke, blant annet fordi de har en annen forståelse av treenigheten
enn tradisjonelle kristne. De er imidlertid er etter sin egen selvforståelse
den eneste kirken som forvalter den hele og fulle Kristi lære. Derfor
kalles de kristne i denne artikkelen.
Bibelen
er for JKK en bok som Gud har åpenbart for menneskene, og det samme gjelder
kirkesamfunnets øvrige skrifter: Mormons bok, Lære og pakter og
Den kostelige perle. Disse fire bøkene utgjør skriftgrunnlaget
for JKK, og tolkes i stor grad bokstavelig, selv om deler av dem tolkes
billedlig. Kirken vektlegger dessuten Guds åpenbaringer i vår tid. Han
har åpenbart sin vilje for mennesker opp igjennom historien, og gjør det
fremdeles.
Synet på Gud
I
motsetning til kristendommens tradisjonelle dogmer står JKK for en lære
om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som tre atskilte vesener. De er
ikke ett vesen, men representerer likevel en enhet i hensikt og vilje.
Gud
Faderen er en person; en Gud og Far som har skapt verden og alle mennesker,
og han har et fysisk legeme. Jesus er Kristus, Messias, Guds sønn, og
det er ved å tro på han som levde, døde og oppsto at en blir frelst. En
viktig læresetning gjelder Jesu preeksistens: Han levde som ånd og gud
før han ble født som menneske. Jesus er identisk med Jahve ("Herren"
i Bibelselskapets norske oversettelse) i Det Gamle Testamente, mens Faderen
er skaperguden Elohim ("Gud" i den tradisjonelle oversettelsen).
Den Hellige Ånd forstås i likhet med Jesus som en selvstendig, guddommelig
person - men uten fysisk legeme. Hans oppgave å vitne om sannheten.
Trosartiklene
i
Jesu Kristi Kirke av siste Dagers Hellige, (hentet
fra Den kostelige perle)
1.
Vi tror på Gud, den evige Fader, og på hans Sønn, Jesus Kristus,
og på Den hellige ånd.
2.
Vi tror at menneskene vil bli straffet for sine egne synder, og
ikke for Adams overtredelser.
3.
Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning
ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.
4.
Vi tror at evangeliets første prinsipper og ordinanser er: 1) Tro
på den Herre Jesus Kristus. 2) Omvendelse. 3) Dåp ved nedsenkning
til syndenes forlatelse. 4) Håndspåleggelse for Den hellige ånds
gave.
5.
Vi tror at en mann må kalles av Gud, ved profeti og ved håndspåleggelse
av dem som har myndighet, for å kunne forkynne evangeliet og forrette
dets ordinanser.
6.
Vi tror på den samme organisasjon som fantes i den opprinnelige
Kirke, nemlig apostler, profeter, hyrder, lærere, evangelister osv.
7.
Vi tror på tungemålsgaven, profeti, åpenbaring, syner, helbredelse,
tyding av tungemål osv.
8.
Vi tror at Bibelen er Guds ord så langt som den er riktig oversatt.
Vi tror også at Mormons bok er Guds ord.
9.
Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nu åpenbarer, og
vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting
angående Guds rike.
10.
Vi tror på Israels innsamling i bokstavelig forstand og på gjenopprettelsen
av De ti stammer; at Sion (Det nye Jerusalem) vil bli bygget på
det amerikanske kontinent; at Kristus personlig vil regjere på jorden,
og at jorden vil bli fornyet og få sin paradisiske herlighet.
11.
Vi fordrer rett til å dyrke Den allmektige Gud i overensstemmelse
med vår egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme
rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som
helst måte de ønsker.
12.
Vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster
og øvrighetspersoner, og at vi må adlyde, hedre, og oppholde lovene.
13.
Vi tror at vi må være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige, dydige,
og at vi må gjøre godt mot alle mennesker. Vi kan i sannhet si at
vi følger Paulus' formaning - vi tror alt, vi håper alt, vi har
tålt meget, og vi håper å bli i stand til å utholde alt. Vi trakter
efter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt.
JOSEPH
SMITH |
Menneskesyn
Mennesket
er ifølge JKK skapt av Gud og i hans bilde. Mennesket er derfor et evig
vesen. Før fødselen lever mennesket uten fysisk legeme i Guds nærhet,
som en ånd i foruttilværelsen. Når det blir født får det legeme,
og med det følger muligheten til å prøve og feile, lære forskjellen mellom
godt og ondt, og i beste fall vokse i visdom og bli mer lik Gud. Når mennesket
dør fortsetter dette evige livet, men da er legemet atskilt fra ånden.
De to blir ikke gjenforent før ved oppstandelsen
1.
Korinterbrev 15, 40-43a og andre skriftsteder tolkes slik at de gjenoppståtte
vil oppleve ulike herlighetsnivåer, avhengig av de valgene en tok i menneskelivet.
Celestial, terrestrial og telestial herlighet betegner grader av nærhet
til henholdsvis Faderen, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Også fortapelsen
eller helvete er en mulighet etter dommens dag, selv om den er marginal.
JKK
understreker den enkeltes handlefrihet, og enhver lære om arvesynd og
predestinasjon blir avvist. Syndefallet forstås positivt fordi det
var en nødvendig del av Guds plan. Fallet førte til kunnskap om godt og
ondt og muliggjorde den friheten som er nødvendig for at mennesket skal
kunne velge det gode.
Etikk
JKK
setter mye inn på å muliggjøre et liv i lydighet mot Gud. Denne lydigheten
er særlig knyttet til to livsområder: Familielivet (etikk) og menighetslivet
(kult). I samfunnslivet for øvrig gjelder det å innordne seg under øvrigheten,
noe som innebærer aktiv deltagelse i samfunnsliv og politikk.
Gud
har innstiftet familien som en grunnleggende institusjon i samfunnet,
og den enkeltes ansvar er å bidra til at denne institusjonen fungerer.
Guds ordning innebærer at en mors rolle er knyttet til omsorgen for sine
barn, og en fars oppgave er å sørge for livets nødvendigheter. Disse rollene
betraktes som likeverdige, og kirken oppfordrer sine medlemmer til å bruke
mye tid innad i familien.
I
mange kirkesamfunn er spørsmål omkring seksualitet, helse og livets begynnelse
og avslutning sentrale. JKK ser på abort, praktiserende homoseksualitet,
samboerskap og aktiv dødshjelp som synd, mens bruk av prevensjon er opp
til den enkeltes skjønn.
For
øvrig etterleves en puritansk etikk: Mennesket skal leve et rent liv uten
rusmidler; også tobakk, og kaffe og te skal unngås. En bør faste et døgn
i måneden, for dette hjelper mennesket til å komme nærmere Gud. Den som
faster vil oppleve ydmykhet og nærhet til de fattige, og pengene som blir
spart gis til JKKs fasteofferfond som formidler dem til trengende. Alle
medlemmer bør også betale tiende til kirken.
Viktigere
enn påbudene er likevel dydsetikken: Ærlighet, trofasthet, kyskhet og
kjærlighet er dyder som poengteres i JKKs litteratur. JKKs etikk er også
en pliktetikk, som har ført til at medlemmene ofte blir oppfattet som
arbeidsomme og ansvarsfulle. Likevel er ikke alt like alvorlig; dans,
musikk og visse former for underholdning har sin selvfølgelige plass i
livet.
JKK
har også iverksatt et storstilt velferdprogram som innebærer at kirken
kan hjelpe medlemmer som trenger økonomisk eller annen støtte. Kirken
bidrar dessuten økonomisk til internasjonalt hjelpearbeid ved naturkatastrofer
og lignende, både i egen og andre organisasjoners regi.
Hånd
i hånd med dette arbeidet går en forkynnelse og praksis som poengterer
den enkeltes ansvar for eget liv, både økonomisk og på andre måter. Hver
familie oppfordres til å ha et års lager av mat, vann og brensel. Likeså
bør alle ha en økonomisk reserve og en del grunnleggende kunnskaper -
praktisk og teoretisk. Utdannelse er viktig, og JKK driver flere skoler,
blant annet Brigham Young University, USAs største ikke-statlige universitet.
Kult
Menighetslivet
er like sentralt som familielivet i JKK. Det er velstrukturert, og søndagsmøtene
i forsamlingshusene omfatter ulike aktiviteter. Menn og kvinner møtes
først i atskilte klasser, fordelt etter alder. Etterpå arrangeres et nattverdsmøte
for alle. Nattverden består av brød og vann fordi nattverdselementene
forstås symbolsk.
Ellers
i uken arrangeres møter for ulike grupper: Kvinnegrupper, ungdomsgrupper,
ledergrupper og barnegrupper har alle sine organiserte aktiviteter i menighetens
regi. Aktivitetene er ikke bare religiøse. Kultur, dans, musikk, idrett
og andre fritidsaktiviteter hører også hjemme i menighetslivet. I USA
driver JKK en omfattende speidervirksomhet, og i Norge er kirkens speidergrupper
tilsluttet Norsk Speiderforbund.
De
oppunder 100 templene som er spredd rundt i verden må ikke forveksles
med JKKs forsamlingshus, som vi finner i de fleste større byer. I tråd
med det menneskesynet som er skissert ovenfor, forholder en seg i kulten
til både dette livet, foruttilværelsen, og tilværelsen i åndeverdenen
etterpå. Dette skjer blant annet gjennom besegling i templene.
Beseglinger er handlinger som føyer mennesker sammen ut over jordelivet.
Ekteskap kan besegles for tid og evighet, og barn kan besegles til sine
foreldre. Denne tempeltjenesten er ikke åpen for alle, og kan karakteriseres
som et rituelt arbeid der en tar opp de aller viktigste forholdene i menneskelivet
innfor Gud.
Særlig
kjent er JKKs arbeid for de døde. Ved å la seg døpe for en avdød slektning
får den avdøde en reell sjanse til å ta imot frelsen. Den avdøde har fremdeles
fri vilje, men den stedfortredende dåpen kan hjelpe ham. Denne virksomheten
har ført til et omfattende slektsgranskingsarbeid, og JKK er kjent for
sine store arkiver med mikrofilmede kirkebøker. Dette arbeidet forstås
som et kjærlighetsarbeid og begrunnes både i bibeltekster som 1. Korinterbrev
15,29 ("Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke
står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?") og i nyere åpenbaringer,
som Lære og pakter.
Det
personlige livet som kristen beskrives i trosartikkel 4 (se ovenfor).
Veien inn i det kristne liv går gjennom fire stadier (prinsipper eller
ordinanser): 1) Å tro på Jesus Kristus og hans evangelium er en forutsetning
for det kristne livet. 2) Omvendelsen finner sted kontinuerlig, og er
en indre forutsetning for dåp og håndspåleggelse. Omvendelsen formalisert
i seks samtaler den enkelte gjennomfører med en misjonær i tiden før dåpen.
3) Dåpen er nødvendig for frelse og kan finne sted fra åtte års alderen.
Den skjer ved full neddykking og ledsages av dåpsløftet: Å overholde Guds
bud slik det konkretiseres i forbindelse med tiende, kyskhet og Visdomsordet
(se nedenfor). 4) Håndspåleggelsen formidler Den Hellige Ånds gave, og
blir mottatt kort tid etter dåpen.
Tradisjonelt
har ugifte unge menn, men også eldre ektepar og ugifte kvinner, gitt to
år til misjonsvirksomhet - gjerne utenfor hjemlandet. Denne virksomheten
er ulønnet, og har flere årsaker: Misjonen er en direkte iverksettelse
av Jesu misjonsbefaling og bidrar til at kirken utbres. Livet som misjonær
innebærer dessuten disiplin, bønn, undervisning og målrettet arbeid, og
hjelper den enkelte til å utvikle sin personlighet i ønsket retning. Oppholdet
i misjonsmarken bekostes vanligvis av misjonærene selv, men kan av og
til støttes av menigheten.
Kilder
JKK
har som nevnt fire hovedskrifter: Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter
og Den kostelige perle. Forholdet mellom Bibelen og
Mormons bok uttrykkes gjerne ved hjelp av et bilde fra Bibelen:
"Så sier Herren din Gud: Se, jeg tar Josefs stav som tilhører Efraim
og hans brødre, Israels stammer, og setter den sammen med Judas stav.
Så gjør jeg dem til én stav; de blir til ett i min hånd." (Esekiel
37,19)
Mormons
bok består av 14 kortere og lengre bøker. De to første bøkene (1.
og 2. Nephis bok) handler om to israelittiske familier, etterkommere av
Josef, som brøt opp fra Jerusalem og dro til Amerika cirka 600 år før
Kristus. Forfatteren Nephi var utvandreren Lehis yngste sønn. Med på reisen
hadde de også messingplater som blant annet inneholdt de fem mosebøkene.
De
følgende bøkene handler om de utvandrede familienes liv i det nye landet.
Historien preges av stridigheter mellom de to utvandrede folkegruppene:
Nephittene, som har navn etter Lehis yngste sønn, var lydige og ble velsignet
av Gud. Lamanittene, som har navn etter Lehis eldste sønn, var ulydige,
og ble forbannet av Gud. De regnes for øvrig som forfedrene til Amerikas
indianere. Gjennom historien møter vi profeter, gode og onde konger, omvendelse
og frafall.
Mormons
bok har altså mange paralleller til de historiske bøkene i Det gamle testamente.
I kritiske fremstillinger av JKK vises det derfor ofte til forsking som
hevder å påvise at Mormons bok inneholder lån fra andre kilder,
ikke minst King James-bibelen.
Historien
går frem til cirka 400 e Kr, da de siste nephittene levde i Amerika. På
denne tiden avsluttet nephitten Mormon den kontinuerlige historieskrivingen
og skrev forkortede versjoner av den 1000 år lange historien. Før han
og hans slekt ble utryddet overleverte han platene og opptegnelsene til
sin sønn Moroni, som grov dem ned. Det var disse Moroni senere viste til
Joseph Smith, og som ble oversatt til Mormons bok (se nedenfor).
Innenfor
denne rammefortellingen tar Mormons bok opp mange temaer. Blant
annet fortelles det om en tidligere utvandring til Amerika, og boken inneholder
mange profetord om rettferdighet, livsførsel, religionsfrihet og andre
temaer som er sentrale for JKK. Navnet Kristus brukes i Mormons bok
synonymt med Herren, Skaperen og andre gammeltestamentlige betegnelser
på Gud.
En
sentral fortelling finner vi i 3. Nephi bok, som er forfattet av en senere
Nephi enn han som skrev om utvandringen. Her viser Jesus seg for de utvandrede
israelittenes etterkommere i Amerika, og forordner dåp og omvendelse.
Dette skjer i år 34. Jesus gjentar hovedpunktene i sin lære, og taler
blant annet om dåp, menighetsstruktur, misjon og etikk. Han innsetter
også tolv disipler. JKK har således fått et "femte evangelium",
der mye av det stoffet vi kjenner fra de fire nytestamentlige evangeliene
(særlig Matteus) er gjentatt i en ny sammenheng.
Lære
og pakter er en samling åpenbaringer fra Jesus Kristus, hovedsakelig
til Joseph Smith (i perioden 1823-47), men også til andre av de første
lederne i JKK. Disse er ordnet kronologisk og dreier seg om temaer som
siste tider, organisering av kirken og dåp for avdøde. I kapittel 89 står
Visdomsordet, JKKs helselov som foreskriver sunt kosthold.
Den
kostelige perle består blant annet av Mose bok, som ble åpenbart for
Joseph Smith, og altså ikke er identisk med Mosebøkene i den tradisjonelle
Bibelen. Abrahams bok er oversettelsen av noen egyptiske papyrusruller
som ifølge JKK stammer fra Abraham, og som Joseph Smith oversatte. Det
samme gjelder et kort utdrag fra Matteusevangeliet (en alternativ versjon
av Matt 23,39-24, som utgjør en del av Jesu tale om de siste tider). I
Den kostelige perle kan vi også lese Joseph Smiths egen beretning
om tiden frem til Mormons bok oversettes i 1829. Helt til sist
i denne boken finner vi JKKs tretten trosartikler (se ovenfor).
I
tillegg til de fire grunnskriftene har presidenter og ledende rådgivere
gjennom hele JKKs historie formidlet profetier og åpenbaringer fra Gud
til sin kirke. I vår tid blir budskapene som formidles på de halvårlige
generalkonferansene nedskrevet og forstått som autoritative skrifter.
De blir offentliggjort i JKKs publikasjoner, og tanken er at Gud hele
tiden rettleder sin kirke.
Historie
JKKs
historie har klare paralleller til de bibelske fortellingene om Abraham
og Moses som ledet sitt folk til det lovede landet. Joseph Smith forteller
at han fikk sin første åpenbaring - den første visjon - i 1820, da han
var 14 år. Han var på denne tiden grepet av en vekkelse i staten New York,
men var i tvil om hvilket kirkesamfunn han skulle slutte seg til. Han
fikk se to skikkelser; Faderen og Sønnen. Faderen ba ham lytte til Sønnen,
som sa at han ikke skulle slutte seg til noe eksisterende kirkesamfunn.
Noe
senere fikk han besøk av engelen Moroni, som fortalte ham om de nedgravde
platene han siden skulle grave opp. Joseph Smith grov dem opp i 1827,
oversatte dem og ga dem ut under navnet Mormons bok. Bøkene var
skrevet på gullplater i et reformert egyptisk språk som han i utgangspunktet
ikke forsto. Ved hjelp av to seersteiner og åpenbaring fra Gud kunne han
likevel forstå teksten. Steinene og platene ble hentet fra ham, men før
dette skjedde, tok Joseph Smith i alt elleve menn til vitne på at platene
fantes. Tre av dem så også engelen Moroni og hørte Guds stemme.
I
1830 ble Mormons bok utgitt og JKK etablert. Dette året forstås
som det store vendepunktet i moderne kirkehistorie, siden Gud nå gjenopprettet
den sanne kirke. For at Joseph Smith skulle kunne etablere denne kirken
måtte han få den nødvendige fullmakt av Gud. Dette skjedde ifølge hans
selvbiografiske skrifter da Døperen Johannes overdro Det aronske prestedømme
til ham. Noe senere overdro Peter, Jakob og Johannes det melkisedekske
prestedømme til ham (begrepene forklares nedenfor).
Tiden
etter 1830 var preget av kampen for aksept. Joseph Smith og hans første
tilhengere dro fra New York til Ohio, der de dyrket land og hvorfra de
drev en intens misjonsvirksomhet. De møtte sterk motstand og måtte flytte.
Kirken kjøpte et landområde i Illinois og grunnla byen Nauvoo (hebraisk
for ”Vakker”). Konfliktene ble hardere, og Joseph Smith, hans bror og
en del ledende tilhengere ble i 1844 fengslet og anklaget for opprør og
forræderi. Forut for arrestasjonen hadde Joseph Smith stilt som kandidat
til presidentvalget, og kirken hadde opplevd voldelige konflikter. Samtidig
hadde medlemmene - på Guds befaling og i tråd med gammeltestamentlig praksis
- begynt å praktisere polygami (mangegifte eller "flerkoneri").
Joseph Smith og hans bror ble drept av en gruppe menn som trengte seg
inn i fengselet.
Det
neste kapittelet i kirkens historie tok til i det Brigham Young overtok
ledelsen. Han hadde vært misjonær i england, og ledet nå de siste-dagers-hellige
i en gigantisk folkevandring til Utah, der Salt Lake City ble grunnlagt.
Dette ørkenområdet, som ikke ble innlemmet i USA før 1850 (Utah ble amerikansk
stat i 1896), ble "det lovede land" for tilhengere fra både
Europa og USA. Cirka 80.000 mennesker bygget på få år opp et velfungerende
samfunn med kunstig vanning, templer, skoler, industri, handel, og ikke
minst misjonsvirksomhet.
Etter
Joseph Smiths død opplevde kirken splittelser, blant annet fordi det var
uklart hvem som skulle etterfølge Smith som leder. På 1850-tallet finner
vi cirka 20 større og mindre utbrytergrupper, og en del av disse samlet
seg til en konferanse i 1852. De ønsket at Joseph Smiths eldste sønn,
Joseph Smith III, skulle lede kirken videre, noe som skjedde i 1860 da
Den reorganiserte Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige ble
grunnlagt. Denne kirken godtok altså ikke Brigham Youngs lederskap,
og har i dag cirka 250.000 medlemmer i rundt 40 land.
| Den reorganiserte kirken (DRK) ledes
i dag av Grant McMurray, den første presidenten som ikke er direkte
etterkommer av Joseph Smith. Den har oppunder 50 medlemmer i Norge,
og er ikke så stor i europeisk sammenheng. Som i JKK er både Bibelen,
Mormons bok og Lære og pakter grunnskrifter, men ikke Den
kostelige perle. Innholdet i disse bøkene tolkes og vektlegges
imidlertid ikke på den samme måten, så de to mormonerkirkene er relativt
ulike tross sitt felles opphav. I DRK praktiseres for eksempel ikke
dåp for avdøde eller tempeltjeneste der en besegler evige forhold
mellom ektefeller. Tempelet i Independence (Missouri) er også åpent
for allmenheten på en helt annen måte enn templene i JKK. En annen
forskjell ligger i synet på Gud og menneske, som i DRK ligger nærmere
det synet vi finner i tradisjonell kristendom. Både kvinner og menn
kan ordineres til prester, og DRK har aldri akseptert polygami. Til
sist kan nevnes at DRK understreker frelse ved nåde alene, i kontrast
til JKKs tredje trosartikkel. |
Etter
Brigham Youngs tid er JKK ledet av stadig nye presidenter i spissen for
ledergrupper på tolv apostler: John Taylor (fra Youngs død i 1877) og
Wilford Woodruff (fra 1885) hører til blant de kjente pionerene. Den dag
i dag ledes kirken av en president med to rådgivere, samt tolv apostler.
Disse formidler blant annet åpenbaringer og profetier fra Gud til kirken.
JKK
ble utbredt fra USA via England til det øvrige Europa ved organisert misjon.
Til Norge kom JKK i 1851, da de første medlemmene ble døpt i Risør. De
første menighetene ble organisert i kystbyer på sørøstlandet fra 1852.
Etter dissenterloven av 1845 måtte en ha myndighetenes tillatelse for
å utføre kirkelige handlinger, men dette forutsatte at en var blitt godkjent
som dissenter, det vil si som et kristent kirkesamfunn. Problemet for
JKK i Norge var at kirken ikke fikk en slik status, og en høyesterettsdom
slo i 1853 fast at JKK var et ikke-kristent samfunn (JKK er i dag registrert
som kristent trossamfunn). Selv om grunnloven garanterte religionsfrihet,
var det en vanskelig tid for kirken. Til langt ut på 1900-tallet har mange
utvandret til USA, men siden 1950-tallet har medlemstallet vokst i Norge,
og det er i dag registrert cirka 4000 medlemmer.
JKK
har cirka 10 millioner medlemmer og oppunder 60.000 misjonærer som virker
i over 160 land. Lys over Norge er det viktigste tidsskriftet for
norske medlemmer av JKK. Her publiseres oversatte artikler fra det amerikanske
modertidsskriftet, samt stoff av lokal interesse. Det kommer også en egen
utgave for barn.
Organisasjon
Som
nevnt ledes JKK av en president med to rådgivere, samt De tolv apostlers
råd. Dette reflekterer troen på at Gud hele tiden gir åpenbaringer og
profetier til sin gjenopprettede kirke. JKK er organisert slik kirken
forstår Jesu forordninger i Det nye testamente og 3. Nephi bok.
Alle
menn som finnes verdige og har overholdt dåpsløftene (se ovenfor) innvies
til det aronske prestedømme i 12-årsalderen. Dette er et allment prestedømme,
som er delt i tre grader: Diakoner (12-14 år) og lærere (14-16 år) kan
blant annet dele ut nattverd, og prester (16-18 år) kan forrette nattverd
og døpe. I 18-årsalderen innvies en til det melkisedekske prestedømme,
som innebærer en høyere myndighet. Blant annet kan en da virke som heltidsmisjonær
og menighetsforstander. Etter at JKK ble et registrert trossamfunn kan
menighetsforstanderne vie ektepar.
Blant
de ledende eldste pekes det ut biskoper (ulønnede ledere for fullt utbygde
menigheter eller wards), grenspresidenter (ledere for grener,
det vil si mindre menigheter), og stavspresidenter (ledere for staver,
som kan sammenlignes med stift eller bispedømmer i andre trossamfunn).
I Norge er det én stav på Østlandet, mens resten av landet hører inn under
Den norske misjon. Denne ledes av en misjonspresident som også
har ansvaret for de cirka 100 heltidsmisjonærene som til enhver tid virker
i Norge.
Kvinner
har verken del i det aronske eller melkisedekske prestedømme, men er likevel
aktive som forkynnere i menighetene. På 70-tallet ble prestetjenesten
åpnet for alle verdige menn, etter at den gjennom kirkens tidligere historie
ikke hadde vært åpen for menn av afrikansk opprinnelse.
|
